Sporene i Tafjord
I begynnelsen av august fant Anna og Astor Furseth fra Fjørå et merkelig avtrykk i bakken innerst i Sørebotten i Rødal, som ligger sørøst for Tafjord og nordøst for Geiranger i Møre og Romsdal. (Dette funnet ble kort omtalt i forrige nummer.) Avtrykket eller sporet var ca. 3 meter bredt og 10-12 meter langt. Selve avtrykket hadde form som en U. På begge sider av gropen i bakken var det et tydelig mønster av langsgående striper. Disse stripene hadde innbyrdes avstand på omtrent 25 cm.
I krattskogen nedenfor sporet var det kuttet en gate i det tette bjørkekrattet på mellom 3 og 5 meters bredde. Greinene her var avrevne på en slik måte at "det" som hadde kommet inn fra dalen måtte ha hatt stor fart og samtidig en lav vinkel i forhold til bakken. I enden av avtrykket (i fartsretningen) var trerøtter, stein og torv kastet mer enn 100 meter gjennom terrenget, og hang delvis i trærne eller lå på bakken.
De to geologene Johann G. Heim og Hallvard Eide fra Sjøholt (som ligger et par mil vest for Stordal) fattet interesse for dette fenomenet. De foretok nøyaktige undersøkelser av selve sporet samt stein og kvist fra stedet.
Teorier
Heim og Eide jobbet ut fra flere muligheter med hensyn til hva som kunne ha laget formasjonene.
Steinskred: Denne teorien ble relativt raskt avskrevet fordi det som hadde laget dette sporet måtte ha kommet fra dalen og inn mot fjellsiden. Dette ble også bekreftet av bruddet i trestammen, og den måten jord og torv var spredd rundt i terrenget på.
Snøras: Dette anses også for å være umulig grunnet de samme årsaker som for steinskred.
Meteor/ismeteor: De to geologene mente i utgangspunktet at dette var den mest sannsynlige årsaken til fenomenet. Etter flere undersøkelser og oppmålinger kom de to imidlertid til at denne forklaringen også var svært usannsynlig. Dette fordi innfallsvinkelen i forhold til bakken syntes å være for lav. Hadde det vært snakk om en meteor, ville denne vinkelen vært mye høyere eller brattere.
Hallvard Eide fortalte også at de fant en stein som så ut til å være kuttet rett av i bunnen av sporet. Denne ble undersøkt i mikroskop, men intet spesielt ble funnet. Eide fortalte at kuttflaten var helt ren, og stilte seg uforstående til dette.
Langs kanten av sporet, mot bakken, fant de en del jord som var svart og hard og så brent ut. En del kvister og trestammer hadde også samme svarte farge. Denne smittet av ved berøring, i følge Eide. Heimn og Eide har forøvrig tatt flere prøver i og ved dette sporet, og er nå i ferd med å utarbeide en egen rapport på bakgrunn av analyseresultatene.
Konklusjonen de to kom til var at det som hadde laget dette sporet måtte ha kommet inn langs dalen i stor fart, kuttet krattskogen og dumpet ned i bakken slik at jord og torv hadde sprutet utover i terrenget, og deretter fortsatt videre.
De stod uten svar i denne saken, og ønsket derfor en vurdering fra UFO-Norges side.
Kontakt med UFO-Norge
Hallvard Eide kontaktet først Odd-Gunnar Røed ved Rapportsentralen. Røed anbefalte ham å ta kontakt med undertegnede, og i første uken av september ble jeg oppringt. Han orienterte om saken og vi ble enige om å møtes i Tafjord lørdag 13. september.
Jeg ankom Tafjord om formiddagen. Hallvard Eide viste meg først rundt i sitt geologilaboratorium og jeg fikk blant annet inspisere noen av de kvistene de hadde funnet i Rødalen. Han demonstrerte også hvordan man tar prøver av stein og undersøker dette i mikroskop. Jeg fikk dessverre ikke selv anledning til å inspisere sporene i Rødal ved dette besøket på grunn av svært dårlig vær.
Sporene i Stordal
I begynnelsen av september ble det imidlertid oppdaget nye og liknende formasjoner i Stordalen, 16 kilometer nordvest for Valldal. Gårdbruker Jakob Øvrebust fra Stordal fant avtrykkene inne i Kleivabotnen, en times gange fra Langsætrane, øst for Stordal sentrum. Han var i ferd med å samle storfe som hadde gått på sommerbeite inne i dalen da han kom over de merkelige formasjonene den 7. september. I et av avtrykkene hadde det blitt flyttet en stein på ca. 5 tonn, mente han.
Etter omvisningen på laboratoriet ringte Hallvard Eide til Leif Skodje fra Dyrkorn (som ligger i nærheten av Stordal) og som også hadde vært inne i Rødal noen uker tidligere for å se på avtrykket der. Jakob Øvrebust var ankommet fra Stordal og sammen kjørte vi inn til Stordal og Kleivabotnen.
På tross av en strålende sommer regnet det i strie strømmer ved mitt besøk denne lørdagen. Vi måtte gå lange omveier i et nokså øde og temmelig uframkommelig terreng for å komme frem til avtrykkene.
Kleivabotnen er en typisk U-dal. Vi gikk langs dalens vestside der terrenget skråner nedover fra høye fjelltopper og heller ned mot elva i bunnen av dalen som lå øst for oss. Sletten i bunnen av dalen der vi fant avtrykkene, skrånet svakt og var bevokst med krattskog og gress. Sletten endte nede ved elva.
Synet som møtte oss var nesten overveldende. Her var det mange avtrykk i bakken som alle gikk i forskjellig retninger og hadde ulik karakter.
Formasjonene
Det var totalt 11 spor som ble funnet i løpet av de timene oppholdet varte. Nedenfor følger en beskrivelse hvor de viktigste egenskapene er nevnt. En oversiktstegning av sporene er gjengitt på neste side.
Spor 1
Dette var det første og også det største sporet vi fant. Det var 47 meter langt og 3 meter på det bredeste. Fartsretningen gikk fra vest mot øst, med kompassretning 100°. Mellom 200 og 250 meter lenger oppe i lien fra spor 1 var trærne skadet i en gate med bredde på mellom 30 og 40 meter. Man kunne tydelig se at trærne var avskrapet i fartsretningen ned mot sporet. I jordsmonnet var det tydelig flere svake parallelle striper i fartsretningen. En kjempestein som vi ved oppmåling fant ut måtte veie rundt 60 tonn (mye omtalt i pressen) var flyttet 20 meter i fartsretningen (nesten linjalrett). Steinen har tydeligvis blitt skjøvet og ikke rullet nedover. Dette så vi på steinens overflate som var bevokst med mose, lyng og små trær. Disse vekstene var ikke skadet. Stein og jordmasser nær denne steinen utgjorde totalt anslagsvis 70 tonn.
Spor 2
Flere meter lengere sydover lå spor 2. Fartsretningen var her nesten rett sør (190°). Dette så vi tydelig på alle steinene som var flyttet og jorden som lå utenfor sporet. Merkelig nok gikk dette sporet i en svak oppoverbakke. Totallengde på avtrykket var ca. 10 meter, bredden ca. 2,5 meter på det bredeste. Her var to karakteristiske striper (som også kan ses i andre spor) svært godt synlig i enden på sporet. Disse stripene var utseendemessig identiske med stripene i spor 8.
Det hadde tydeligvis rent mye vann gjennom de to stripene slik at de var bredere en da de ble satt. Dette kunne klart ses på sidene i stripen. Bredden av dem ble målt til ca. 20 centimeter. Bredden mellom dem var ca. 20-25 cm.
Spor 3
I nærheten av spor 2 fant vi spor 3. Dette var forholdsvis lite sammenlignet med de vi hittil hadde funnet.
Lengden av sporet kunne være mellom 3 og 4 meter og bredden ca. 2 meter. Her var en jordhaug avlagt i enden på fartsretningen som gikk fra nord mot sør (180°). I bunnen av sporet kunne vi se to svake striper som lå med en avstand på ca. 0,5-0,6 meter.
Spor 4
10 meter nedenfor spor 1 lå spor 4. Dette hadde en fartsretning nesten vinkelrett på spor 1. Sporet bestod av to furer i bakken med ca. 2 meters mellomrom. Furen mot vest var den lengste på ca. 7 meter, og på et bredeste var den ca. 1,5 meter. Den andre mot øst var ca. 3 meter lang, og var ca. 0,6-0,8 meter bred.
Spor 5
Mellom 200 og 250 meter lengere oppe i lien fra spor 1 var trærne skadet i en gate med bredde på mellom 30 og 40 meter.
Halvveis nede i denne "banen" hadde "noe" skrapt ned i bakken midt inne i den tette krattskogen. Dette avtrykket ble benevnt spor 5. Her var gress og småbjørk fjernet eller skrapt vekk. Trærne rundt var presset ned til jorden. Steiner var også flyttet nedover i fartsretningen. Deretter hadde dette "noe" tilsynelatende lettet igjen og fortsatt videre nedover mot spor 1.
Spor 6
Dette lå i kratskogen midt mellom spor 1 og 5. Også her var øvre del av bakken skrapet av slik at det ble et svart sår i terrenget. Fartsretningen var fra vest mot øst (100°), det samme som spor 5 og spor 1.
Spor 7
I nordlig retning, til venstre i fartsretningen utenfor spor 1, kunne vi se et annet spor som lå omtrent 10-12 meter fra den store steinen i spor 1. Dette sporet målte rundt 3 ganger 3 meter, og fikk betegnelsen spor 7.
Spor 8
10 meter rett ovenfor stedet der spor 1 startet (mot vest) fant vi et spor som hadde fartsretningen vinkelrett på spor 1. Dette sporet hadde retning fra nord mot sør (kompassretning 180°) og fikk betegnelsen spor 8. Det var ca. 10 meter langt og på det bredeste omtrent 2 meter. I bunnen av sporet var det to tydelige parallelle striper, noe dypere (opptil 4-5 cm) enn resten av jordflaten. Bredden var mellom 15 og 20 cm, med en innbyrdes avstand på ca. 20-25 cm.
Spor 9
Noen meter lenger sør ble det funnet et nytt spor, benevnt spor 9. "Noe" hadde revet bort en stor del av en grusrygg som gikk nedover dalsiden, og som opprinnelig var bevokst med lyng og småbjørk. Her var også jord og stein flyttet i farsretningen fra nord mot sør, altså i samme retning som spor 8. Spor 9 lå forøvrig helt parallelt med spor 8.
Spor 10
Noen hundre meter sør for spor 2 fant vi enda et, benevnt spor 10. Bredden var ca. 2 meter, og lengden anslagsvis 2,5 meter. Fartsretningen ble anslått til å være fra vest mot øst (ca. 100°). Også her var det tydelige to parallelle striper i bunnen, som fulgte sporet fra begynnelse til slutt. Stripene var helt identiske med stripene i spor 2 og spor 8. De holdt samme mål som stripene i spor 2, bredden 15-20 cm og avstanden mellom stripene var 20-25 cm. Dybden på disse antok vi var ca. 3-5 cm.
Spor 11
Ved siden av spor 10, i sørlig retning, fant vi spor 11. Lengden var ca. 4-5 meter, bredden ca. 1 meter. Formasjonen besto av to spor som var helt inntil hverandre. Fartsretningen var tydelig fra vest mot øst (90°); formasjonen lå i nedoverbakke i en svakt hellende grusrygg som var bevokst med gress og små busker.
Mønster
Rett ovenfor den store steinen i spor 1, rett mot sør, fant vi et merkelig mønster. Dette var trykket hardt inn i jorden på siden i sporet, og hadde helt perfekte linjer. Den bredeste av linjene var 5 millimeter bred. Over og under denne var det to mindre markerte linjer. Til sammen utgjorde disse tre linjene totalt 15 millimeter. Ved nærmere undersøkelse av dette mønsteret, bekreftet Leif Skodje at det var identisk med mønsteret som ble funnet i sporet i Rødal.
Prøvetaking
Etter å ha fotografert spor 1 tok vi fram geigertelleren for å finne ut om noe i sporet var radioaktivt. Det viste seg at avtrykket ikke avga stråling. Det samme gjaldt for den store steinen i spor 1. Verdiene var de samme i selve avtrykket som i terrenget utenfor. Deretter tok jeg en del jordprøver etter den metoden som er beskrevet i UFO-Norges feltforskermanual.
Resultatet av de bakteriologiske analysene, utført ved Høyskolen i Østfold, kan ses i tabellen nederst på siden.
Som man kan se er det en viss forskjell i antallet bakterier i de forskjellige prøvepunktene. Grunnet blant annet den statistiske usikkerheten kan det imidlertid ikke trekkes noen entydig konklusjon fra disse testene.
Hjemtur
Etter mange timer i øsende regnvær var alt jeg hadde med av utstyr og notisblokker blitt så vått at det ikke lenger var mulig å utføre registreringsarbeide. Klokken var dessuten blitt såpass mange at de to karene som var med, Jakob Øvrebust og Leif Skodje, helst ville hjem. Vi pakket derfor sammen og kjørte tilbake til Stordal.
Presseomtale
Funnene ved Tafjord og Stordal samt UFO-Norges etterforskning (ved undertegnede) ble gjenstand for en omfattende mediadekning. Vi bringer her et utvalg av omtalen (se også Presseklipp på side 27 i dette nummer):
Sunnmørsposten 3. september 1997:
"Krasjlanding eller kulelyn?" Artikkelen tar for seg teorien om at et kulelyn skal kunne ha laget sporet i Rødalen. Det beskrives flere eksempler på hvordan et kulelyn arter seg. Konklusjonen er som følger: - Jeg vet ikke hva disse merkene i bakken i Rødalen i Tafjord kommer av, men det er ikke kulelyn. Uttalelsen kommer fra en person i Ålesund med signaturen T.H. Bryn. Det er gjengitt flere bilder tatt av Astor Furseth, mannen som oppdaget sporene. Geologene Johan G. Heim og Hallvard Eide er med på bildet. De to undersøkte flere greiner i "gaten" i krattskogen utenfor sporet, samt en stein som var kappet tvers av i bunnen av sporet.
Sunnmørsposten 16. september 1997:
"60 tonns stein skuva gjennom terrenget." Denne artikkelen bringer intervju med undertegnede som representant for UFO-Norge og beskriver sporene som er funnet inne i Stordalen. Det nevnes også at man har bestilt satellittbilder fra Forsvaret. Som mulig årsak til fenomenet feilsiteres Løken på det groveste. Journalisten har åpenbart tatt utgangspunkt i de mest spektakulære hypotesene gjengitt under teorier og hypoteser i UFO-Norges informasjonsfolder og gir en helt feil vinkling på vårt arbeide.
Verdens Gang 17. september 1997:
"Mystisk besøk." Artikkelen beskriver sporene i Stordalen og forteller at Jakob Øvrebust venter spent på svar om det har vært besøk fra fremmede planeter.
Gudbrandsdølen Dagningen 19. september 1997:
"UFO-spor på filmrullen?" Artikkelen forteller kort om sporene i Stordalen og om satellittbildene fra Forsvaret. Her påstås det forøvrig at det er Arnulf Løken fra UFO-Norge som har bestilt bildene, noe som er feil. Det var Hallvard Eide som gjorde dette. Ellers blir det også påstått at Løken mener sporene kan være satt av besøkende fra verdensrommet, andre diumensjoner eller tidsreiser. Det ser dessverre ut som om hele artikkelen er loddrett avskrift av intervjuet i Sunnmørsposten den 16. september og som journalisten i Gudbrandsdølen Dagningen ikke har tatt seg bryet med å utdype. Løken refererte til hvordan UFO-Norge arbeider og hva slags teorier som blir brukt på de sakene som ikke blir løst. Disse er presentert i UFO-Norges informasjonsfolder, men er også i denne avisen gjengitt fullstendig feil.
Dagbladet 20. september 1997:
"Sunnmøres små grønne menn". Her fortelles det nok en gang om sporene i Stordalen, oppdaget av Jakob Øvrebust. Artikkelen har en lett humoristisk tone, men gir likevel et dekkende bilde på hva som har skjedd i saken de siste ukene.
Storfjordnytt 24. september 1997:
"Naturleg fenomen". Sigurd Hjelme er intervjuet og har lite til overs for spekulasjonene om UFOer i Tafjord og Stordalsfjellene. Han mener at sporene kommer av at bløte snøfonner med mye vann kan føre med seg store steinblokker i stor fart. Hvis en slik stein treffer en kul i terrenget, kan steinen gjøre et hopp. Der en lander blir det selvsagt en stor grop, mener Hjelme. Han har selv sett slike spor i Valldalsfjella, og har stor tro på at dette er svaret på de underlige sporene i bakken.
Radio og TV
NRK1 Dagsrevyen hadde et innslag 2. september hvor sporene i Stordal ble omtalt. Johannes G. Heim fortalte om sine undersøkelser gjort i samarbeid med Hallvard Eide.
NRK Møre og Romsdal ved Ola Stenvågnes kontaktet undertegnede onsdag 10. september for om mulig å være med og filme inne i Stordalen. De ble forhindret av et annet oppdrag og delvis av dårlig vær.
TV2 ved Stein Olav Kruse kontaktet undertegnede tirsdag 16. september og ville fly til Vågå med helikopter og hente meg for å filme sporene inne i Stordalen. På grunn av det dårlige været ble vi enig om at jeg kjørte bil til Ålesund der TV2 hadde bestilt hotellrom. Dagbladet skulle også møte oss på Vigra Lufthavn torsdag 18. september. Dessverre var været så dårlig at helikopterturen ble avlyst. Isteden reiste jeg og de to medarbeiderne fra Dagbladet (journalist og fotograf), samt Jakob Øvrebust inn i Kleivabotnen i Stordalen og gjorde den reportasjen som stod i Dagbladet 20. september.
Nye spor
I ettertid er det gjort nye funn i Stordalen. Jeg kontaktet Leif Skodje den 30. september og fikk bekreftet at et 12. spor ble funnet 27. september av Leif Skodje, Astor Furseth og Johan G. Heim. Dette ligger noen hundre meter nedenfor og øst for spor 10 og 11, og har blant annet to markerte striper i bunnen. Fartsretningen var fra nord mot sør (ca. 180°) og sporet var 4-6 meter langt, i følge Skodje.
Videre undersøkelser
I skrivende stund avventes en endelig rapport fra analyselaboratoriet ved Høyskolen i Østfold. I tillegg er de to geologene Johann G. Heim og Hallvard Eide i ferd med å utarbeide sin egen rapport fra sine undersøkelser i Tafjord og Stordal. Vi håper å komme tilbake til dette i et senere nummer.
![[UFO-Norway Logo]](/gif/ufonorge.jpg)