Rapportnytt

10-15 mørke objekter i flukt
Observatørene (et samboerpar) fra Steinkjer ønsker å være anonyme:
"Jeg sto og fisket ute ved fjorden (Hoøya), da jeg hørte en lyd bak meg - som et "vibrerende luftsus" - og snudde meg. Oppe på himmelen var 10-15 mørke objekter i bevegelse. Jeg trodde først det var F-16 jagere som fløy i formasjon, men det var ingen lyd fra eventuelle jetmotorer. Dessuten fløy de svært nær hverandre med et spesielt bevegelsesmønster, objektet som lå i midten hoppet opp og ned inne i formasjonen.
Observasjonen var kort, etter fem sekunder var objektene borte. Det var vanskelig å bedømme avstanden, men jeg antar at objektene var maksimalt 500 meter unna.
Samboeren min sto 100 meter bortenfor, hun hørte også lyden og snudde seg for å se. Vi spurte hverandre etterpå hva dette kunne være.."
Observatøren oppgir at hele formasjonen målte ca. 10 cm på en armlengdes avstand. Dette vil igjen si at hele kortesjen målte snaut 80 meter dersom avstandsestimat var korrekt.
Avdelingsleder Arnulf Løken foretok en henvendelse til Værnes og Ørland flystasjoner. Det ble brakt på det rene at det ikke var noen fly i området på det angjeldende tidspunkt.

Lydløst søk over vannet
Vi skal til Hof i Vestfold der fem observatører, alle fra Oslo og Akershus, en sommernatt så noe som lignet et søk over Vikevannet. Rapporten er tatt opp av Eldbjørg Fjeldberg.
Det var sent på kvelden, klokken var en drøy halvtime over midnatt, det var vindstille og varmt, temperaturen ca. 20 grader. Både Månen og Jupiter kunne sees i øst. Det var ellers en stor sky på himmelen. Den hadde en noe merkelig fasong, men rundet fint av, helt ned til horisonten i øst.

Stasjonære lyskastere
Observatørene forteller at de kunne se lysglimt som lyste opp himmelen i glimt. Glimtene gjentok seg jevnlig hele tiden. Til å begynne med var de loddrette, men de dreide etterhvert over til å "glimte" vannrett. Fenomenene lignet ikke vanlige lyn, og de var gnistrende hvite. I tillegg kunne observatørene se tre kraftige "spotlights" i skyen. Fra disse ble vannet og skogen omkring kraftig opplyst. De tre lyskjeglene flyttet seg langsomt over landskapet (vannet og skogen) fra vest mot øst, før de reverserte bevegelsen. Deretter flyttet de seg plutselig rett tilbake til utgangspunktet, og startet bevegelsen på nytt.
Observatørene fikk inntrykk av at det ble søkt etter noe. Det gikk 15-20 minutter mellom hvert "søk". I løpet av observasjonen forflyttet lysglimtene seg til forskjellige steder. Da disse glimtene oppstod virket det som om skylaget, som lå over en nærliggende ås, var ujevnt eller "dottet".
Skyen var der fremdeles dagen etter.

Varslet av sin mor
Årsaken til at observatøren fikk se dette fenomenet var at moren til en av dem hadde fortalt hva hun så kvelden før. Ved å sammenligne fant de ut at hun hadde observert det samme. Imidlertid kunne ingenting sees dagen etter de fem observatørene fikk se fenomenet ("dag 3").
Opplevelsen har ellers satt tydelige spor hos observatørene. Som en kurtositet kan nevnes at to av de involverte giftet seg i ettertid. Bakgrunnsmotivet på sangheftet med bryllupssangene var - ikke uventet - lysstrålene eller "spotlightene" fra observasjonene. Ikke uten grunn, i følge de forelskede.
Rapportsentralen stiller spørsmålet: Hva kan ha foranlediget et eventuelt søk i Vikevannet? Finnes det lesere i området som eventuelt kan gi oss opplysninger om dette?

Liggende måne
Vår observatør, som vil være anonym, var vitne til noe spesielt denne kvelden og vi lar henne fortelle:
"Eg og mannen min kom kjørende i bil. Eg sat og såg ut av ruta og ble plutselig var ei stjerne som såg ut som ho sto på tre røde, lysende påler ned mot fjellet. Dette kommenterte eg, og mannen min var enig om at ho såg ut som ho sto på påler. Han snudde seg vekk igjen, mens eg vart sittande å kike. Plutseleg var stjerna vekk, men berre sekunder etter vart heile toppen av fjellet (i heile lengda) opplyst av eit kjempesterkt blåhvitt lys, som var heilt konsentrert. Det lyste ikkje rundt det. Det såg ut som ein halvmåne snudd på hodet. Eg satte i eit brøl og snudde meg mot mannen min. Da eg snudde meg for å sjå var det borte. Dette lyset var det difor berre eg som såg sidan han såg framover."
Vætet var lettskyet og vindstille under observasjonen, som skjedde rett etter solnedgang. Temperaturen var rundt 20 grader.
Hva som er observert her er foreløpig usikkert. Det kan ha vært en sjelden forekomst av fenomenet "liggende måne" e.l., noe som normalt ikke kan observeres fra våre breddegrader. Rundt ekvator derimot er det et vanlig syn og det kan sammenlignes med de tilfeller når "vår" Måne står på kant.

Søkelys på armen
Nok en anonym dame, denne gang fra Farsund, lar vi fortelle en spennende historie som kanskje er litt skremmende?
"Torsdag 7. august ca. kl.21:40. Det var i skumringen og kikket jeg nøye etter kunne jeg se noen bitte, bitte små blanke stjerner i det fjerne. Jeg sto alene på trappen bak huset der jeg bor og vannet blomster i skråningen. Skråningen som går opp mot "Haugbakk", er høy og bratt. Når jeg står på trappen hos meg, ser jeg bare øvre del av et hus og et furutre samt TV-antennen på et annet hus i Haugbakk.
Jeg sto altså og vannet med blikket rettet mot midten av skråningen, med hageslangen i venstre hånd, da jeg plutselig oppdaget et lys på venstre arm. Lyste streifet opp og ned på armen. Jeg forswto ikke hva det var, så jeg kikket opp mot huset i Haugbakk. Der oppdaget jeg en stor lysende kule, som kom sakte, sakte sigende fra venstre og blir stående stille over meg. Den lyste sterkt og var gul/hvit blendende. Formen var rund og den var omtrent så stor som fullmånen. Jeg hørte ikke en lyd, selv om jeg skrudde vannet av.
I det alt dette skjer hører jeg min sønn på 6 1/2 år rope: "Mamma, hvilken planet er det som kommer til oss?" Han hadde stått i vinduet på rommet sitt for å se ut mens jeg vannet.

Som en trehjulssykkel mot denne kula
Den lysende kula ble stående stille en stund, så føk den plutselig rett ut i det fjerne og ble borte. Det var ikke røk og striper etter den. Jeg fulgte den med øynene til den ble mindre enn de små blanke stjernene og da var det den ble borte. Det var en voldsom hastighet på den. Jeg har aldri sett maken. Fly som jeg har sett på himmelen ble som en trehjulssykkel i forhold til denne kula.
Det er en flyplass ca. 10 km. herfra. Den heter Lista Flystasjon."
Været var klart og vindstille og temperaturen var 20 grader C. Observatøren har tidligere hatt en lignende opplevelse i Nord-Norge, da hun så to måner sammen med sin familie. Det var i Båtsfjord og hun var barn. Hun og noen andre barn lagde snøengler. Det var fullmåne og plutselig fikk de se en måne til. De var ikke sikre på hvilken måne som var den rette. Hun løp inn og hentet foreldrene som kom ut og så det samme. Faren, som nå er død filmet dette lyset, som også ble observert av mange andre. Det sto en artikkel om det i en avis i Finnmark. Dette skjedde i 1967 eller 68.

Et kjempeobjekt
Observatøren Ole Frank Fylling (39) forteller:
"Jeg hadde sett en film på TV og gikk ut på altanen for å slippe familiens hund inn. Ute var det varmt, så jeg ble stående og se litt på den klare stjernehimmelen. Fra Sulefjellet i sør lå en tynn tåkedott, og litt lenger i øst var det skydekke. Resten av himmelen var tindrende klar. Det var helt vindstille ute, ingen biler eller annen støy. Et fugleskrik ved sjøen hørtes godt, så det var gode lydforhold. Gjennom den tynne tåkedotten i sørøstlig retning så jeg plutselig en rad med klare lys. I neste sekund kom "det" ut mot den klare nattehimmelen og nå så jeg en spissformasjon av lys og konturene av en hel farkost. Den bakre delen var litt diffus. Fenomenet så ut til å være ca. 5-6 kilometer unna. Jeg sprang ut på plenen for å beskue fenomenet, som like etter forsvant høyt i horisonten mot vest med ekstremt stor hastighet. Det hele tok bare 7-8 sekunder.
Jeg er utstyrt med et meget godt syn og har gjennom min jobb som innredningsmontør et godt innøvd øyemål. Jeg farer aldri med skrøner og da jeg valgte å gå ut med fullt navn i Sunnmørsposten om dette (den påfølgende dag, 29. august) fikk jeg mange tilbakemeldinger om at folk trodde meg. Artikkelen gjenga ikke min observasjon helt korrekt, noe som ikke er uvanlig i slike tilfeller.
Noen dager senere ble avisen kontaktet av en dame som påstod at hun hadde observert det samme fenomenet. Jeg fikk dessverre ikke tak i henne da avisen hadde kastet adressen. Jeg tok også kontakt med tårnet på Vigra (Ålesund Lufthavn), men de hadde ikke hatt bemanning så sent på natten."
Været under observasjonen var klart og vindstille; temperaturen var 17 grader.