logg inn / registrer deg

Oppdager vi intelligent liv i universet innen 2020? (resultat)

ja: 66% (66)
nei: 34% (34)

Siste innloggede brukere:

flottesen (16 timer)
arniezeke (1 dager)
yoyo (11 dager)

Systemet er under utvikling. Ved problemer, kontakt: webmaster@ufo.no

Klikk her for å se hele årgangen

Reise til Mexico [UFO-Norge Logo]

Reise til Mexico

Erling Strand

Vår medarbeider Erling Strand foretok en reise til Mexico i slutten av august i år, i forbindelse med innspillingen av et TV-program om ukjente lysfenomener. Her møtte han også Paul Devereux og andre kjente personer innen kulelynsforskningen.

Bakgrunn

TV-selskapene Channel Four og Discovery i England er i ferd med å lage et dokumentarprogram om ukjente lysfenomener. Det skal bl.a. inngå i Channel Fours vitenskaps-serie Equinox (tilsvarende Discovery). Programmet, som vil bli på 50 minutter, skal hete "Earthlights" og kommer bl.a. til å fokusere på vitenskapens gryende interesse for slike fenomener.

De første sekvensene ble filmet i oktober i fjor, på min reise til Australia (se UFO nr. 3/4 1995). Prøvefilmen som ble laget etter denne reisen, overbeviste programdirektørene i Channel Four om at dette virkelig var noe å lage et program om. De engasjerte derfor et TV-produksjonselskap med et eget filmteam til å lage hele programmet. Dette teamet har laget flere programmer med naturvitenskapelig innhold tidligere. Ettersom jeg ble kjent med dem, kunne jeg ved selvsyn konstatere at medlemmene av teamet var svært dyktige og profesjonelle, som visste nøyaktig hva som skulle filmes.

Programmet skulle være ferdig for utsendelse 1. november i år, og kommer sannsynligvis til å bli vist på mange TV-kanaler rundt omkring i verden. Vitenskapserien Equinox er allerede fra før høyt respektert, og det skulle ikke by på problemer for Channel Four å få solgt dette programmet videre til TV-selskaper i en rekke land.

Hessdalen

Filmteamet var i Hessdalen i begynnelsen av august. Lederen, Chris Hale, kom noen dager før resten av teamet og jeg hentet ham på flyplassen på Røros torsdag 1. august. Både torsdag, fredag og lørdag ble brukt til å klargjøre og planlegge hva som skulle filmes. Det ble derfor mye kjøring i Hessdalen og andre steder i distriktet i de dagene.

Teamet ville også filme det som var klart av målestasjonen. Vi fikk låne den lokale Røde Kors hytten hvor vi kunne sette opp instrumentene. Denne lå like ved Aspåskjølen, ikke langt fra det stedet som hovedkvarteret lå under Project Hessdalen i 1984-85.

På lørdagen benyttet vi anledningen til å vise frem stasjonen til interesserte, og selv med minimal annonsering kom det mange besøkende. Vi fikk disponere Røde Kors hytten alle dagene vi var der, og mange opptak ble også gjort her.

Selve filmteamet kom sent lørdag kveld. I mørket og i ukjent terreng fant de fram til Bjørgåsen hotell, som ligger like ved Killingdal gruver. Jeg syntes dette var godt gjort, da bebyggelsen er heller spredt og man befinner seg - i alle fall sett fra urbane engelskmenns side - langt fra sivilisasjonen.

Opptakene startet søndag morgen i 9-tiden. Først ble Bjarne Lillevold intervjuet. Deretter Leif Havik, som fortalte om én av sine mange opplevelser. Om ettermiddagen og kvelden filmet de det som var klart av målestasjonen. Klokken ble over 21 før veien gikk tilbake til hotellet etter en anstrengende dag.

Mandag morgen filmet de først inngangen til Killingdal gruver. Deretter kjørte vi til Hessdalen og intervjuet Jon Arvid og Martin Aspås. Ellers ble det filmet mye på stasjonen også denne dagen.

Teamet ville gjerne filme når vi satte opp målestasjonen. Nå var jo stasjonen allerede satt opp, derfor måtte vi gjøre det opptaket når vi faktisk demonterte den. Under redigeringen kommer de til å klippe sammen filmen slik at det ser ut som om vi setter den opp.

Noen ord om den grundigheten som ble oppvist under opptakene: Teamet ville bl.a. ha med at jeg kjørte opp til Hessdalen med måleinstrumentene bak i bilen. Selve bilkjøringen ble filmet fra alle vinkler i flere omganger. For hver gang måtte jeg kjøre nesten samme strekning. De satt og filmet bak på tilhengeren min, de filmet mens de satt inne i bilen, de filmet fra en bil som kjørte foran, de filmet fra Rognefjell og i veikrysset ved riksveien. Mange timer gikk med til dette - noe som sannsynligvis blir bare noen sekunder i det ferdige programmet. På tirsdag reiste de hjem til London.

Forøvrig vil jeg her benytte anledningen til å takke Røde Kors, spesielt Jon Einar Skogås, for lån av hytten. En stor takk går også til Peder Skogås og hans familie, som hjalp til med det aller meste de dagene vi var der oppe. Bjarne Lillevold og Jon Arvid Aspås var også til stor hjelp.

Yakima

Etter filmingen i Hessdalen, var neste oppdrag for filmteamet å filme i indianerrestervatet Yakima i Oregon, USA. Der er det også observert mange lysfenomener, lignende dem man har i Hessdalen. Spesielt var aktiviteten stor i 70-årene og tidlig på 80-tallet, men det gjøres ennå observasjoner der.

Filmteamet gjorde også opptak av intervjuer med flere vitenskapsmenn i USA, blant andre Hal Puthoff, Michael Persinger og David Fryberger. Fryberger ble filmet i sitt laboratorium på Stanford universitetet. Han var forøvrig en av deltakerne på seminaret i Hessdalen i mars 1994 og står, sammen med bl.a. Michael Persinger, sentralt i forskningen omkring kulelyn og ukjente lysfenomener.

Etter opptakene på Stanford tok filmteamet Fryberger med seg for å møte Paul Deveraux og meg i Mexico.

Jeg synes ellers det var bra at David ble med, fordi programmet vil få mer troverdighet når en vitenskapsmann fra det kjente og respekterte Stanford universitetet presenteres i samband med dette prosjektet. Det var også andre vitenskapsmenn som ville være med i programmet, men de fikk nei. For noen år siden ville situasjonen vært helt annerledes. Da hadde det vært vanskelig å finne seriøse forskere som ville vært med i et program som tar opp et såpass kontroversielt emne.

Reisen til Mexico

Hovedhensikten med min reise til Mexico var å delta i forbindelse med opptakene til dokumentarprogrammet. Vi håpet jo selvsagt på å få se noen lysfenomener også, selv om dette var lite sannsynlig.

Mexico er ellers godt kjent for alle UFO-observasjonene som er gjort i løpet av de siste fem årene. Bølgen av observasjoner begynte sommeren 1991. Nesten med det samme begynte TV-journalist Jaime Massuan Fluta (som er daglig leder i medieselskapet Television Mexicana) å lage TV-programmer om dem. Odd-Gunnar Røed traff ham forøvrig på UFO-konferansen i San Marino i mai i år hvor han holdt foredrag om UFO-bølgen i Mexico (se UFO nr.2 1996, ss.10-11).

Fluta bad folk sende inn sine video-opptak til ham. Mange av de videoene han fikk inn, viste han i sine TV-program. Dette, samt de mange observasjonene, medførte at mange folk i Mexico nå tar UFO-fenomenet svært alvorlig. Siden 1991 og fram til idag har Jaime Massuan Fluta fått inn mere enn 6200 video-opptak. Han har plukket ut de beste sekvensene og laget egne videodokumentarer på bakgrunn av dem. Disse programmene selger han til interesserte i hele verden, bl.a. har Rapportsentralen et par stykker som er til leie.

Flyturen til Mexico startet klokken 7 tirsdag morgen den 20. august. Først til London, hvor jeg møtte TV-produsenten Lloyd Miller og hans samboer Tania. Miller var, sammen med Paul Deveraux, med på min reise til Australia i oktober i fjor. Deretter fløy vi videre til Houston og siste etappe gikk til Mexico City. Paul Deveraux hadde kommet noen timer tidligere og ventet på oss på flyplassen, der vi landet klokken 20 lokal tid. Nå er det 7 timer tidsforskjell mellom Norge og Mexico, så klokka hjemme var da 3 på morgenen. Det gikk enda 3 timer til før vi kunne gå til sengs på et hotell i Tepoztlan. Jeg var da ganske utslitt etter å ha vært oppe i mer enn 27 timer i strekk.

Tepotzlan

Fra den lille byen Tepoztlan, som ligger ca. 150 kilometer sør for Mexico City, er det kommet mange UFO-rapporter. Det var derfor et naturlig stoppested for oss. Undertegnede, samt Lloyd, Tania og Paul la seg inn på "Hotel Poseda del Tepozteco". Hotellet lå på en høyde, slik at vi fra terrassen hadde god utsikt i alle retninger. Av den velvillige hotelldirektøren fikk vi til og med egen nøkkel til terrassen, slik at den sto til vår disposisjon døgnet rundt.

Pyramide

Den lille byen Tepoztlan var omgitt av høye fjell. Høyt oppe på et av dem, på det fjellet som indianerne kaller "The Hill of Lights", var det en liten pyramide. Navnet fikk oss til å tenke på at det kanskje hadde fått sitt navn på grunn av alle lysfenomener.

Indianerne sier at fjellet lever og har sjel, og holder fortsatt sine gamle tradisjoner i hevd. hvert år på en dag i september, utfører de sin egen spesielle seremoni på dette fjellet. De klatrer opp til toppen mens de bærer levende lys, og utfører sine ritualer der oppe. Det er ellers ukjent hva disse ritualene går ut på.

Magnetometer

Jeg hadde med meg et magnetometer til Mexico, og i Tepoztlan fikk jeg brukt det en hel ettermiddag og natt. Det ble dessverre ingen unormale registreringer ved denne anledningen. Vi så heller ingen ukjente lysfenomener, sannsynligvis på grunn av mye forstyrrende lys fra byen. Vi kunne dessuten ikke se så langt på grunn av alle fjellene, som jo lå tett rundt Tepoztlan. Hvis vi skulle kunne se eventuelle lysfenomener måtte de eventuelle lysfenomener måtte de ha kommet svært nært. På grunn av de dårlige observasjonsforholdene flyttet vi til et annet sted på fredagen.

"The white house"

Fredag 23. august reiste vi til den lille landsbyen Metepec, som ligger mellom byen Atlixco og ulkanen Popocatepl, ca. 150 kilometer sørøst for Mexico City. Like i nærheten av Metepec ligger utsiktsplassen "the white house". Dette navnet har fått fordi det her ligger en hvitmalt liten borg, på en høyde ikke langt fra Popocatepl. Herfra er det gjort mange observasjoner av ukjente lysfenomener.

Nærmeste by heter Atlixco, og den ligger ca. 4 kilokmeter fra "the white house".

Ovenfor denne borgen rant det en stor bekk, som endte i en foss like ved bygningen. Enkelte av de fastboende hevdet at bekken rant oppoverbakke. Faktisk kunne det se slik ut, men det var nok bare et synsbedrag. Årsaken til at bekken rant oppover - i alle fall ifølge dem som trodde på det - var all magnetismen i området. Veien som gikk forbi stedet var også slik at man følte at det gikk oppover, når det egentlig gikk nedover. Veien fikk derfor betegnelsen "the magnetical road". Vi målte faktisk meget stor magnetisk aktivitet der. Mest sannsynlig skyldes den magnetiske aktiviteten den store vulkanen, som nå er aktiv.

Senere samme dag forsøkte vi å finne et egnet hotell i Atlixco, men med dårlig hell. Standarden på hotell i små byer i Mexico er ikke alltid like tilfredsstillende. I Metepec, som var enda nærmere "the white house", fant vi imidlertid et passende innkvarteringssted til neste dag. Forholdene viste det seg imidlertid å være så som så med, så vi valgte å flytte derfra etter bare én natt. I nærmeste storby, Puebla, som ligger ca. 40 kilometer fra Metepec, overnattet vi resten av tiden vi var i Mexico.

Vulkanen Popocatepl

"The white house" ligger som sagt meget nært vulkanen Popocatepl, faktisk like ved foten av den. Vi hadde meget fin utsikt mot toppen av vulkanen, de gangene den kom ut av skyene. Det kom mye røyk opp av åpningen i toppen, og selve vulkanen er blitt mer og mer aktiv i de senere år, spesielt etter 1990. Forskerne forventer at den kan eksplodere eller komme med et kjempeutbrudd når som helst. Geofysisk institutt ved universitetet i Mexico City hadde derfor satt opp en seismisk målestasjon like i nærheten av toppen av vulkanen. Vi snakket her med geologen dr. Hugo Granados, som er hovedansvarlig for stasjonen. De måler bl.a. lokal seismisk aktivitet, altså hvor mye skjelv som genereres inne i vulkanen.

Siden målingene ble påbegynt i 1994 har den seismiske aktiviteten hele tiden tiltatt i styrke og hyppighet. Det registreres også hvor mye gass vulkanen slipper ut. I den senere tid har den i gjennomsnitt sluppet ut 10000 tonn hver dag (hovedsakelig svoveldioksid); det vil med andre ord si at den er en enorm forurensningskilde. Det måles også hvor lavaen befinner seg og om fjellet jennomgår unormale fysiske forandringer.

Alle disse dataene blir hver dag sendst direkte til universitetet ("online"), slik at vulkanen overvåkes kontinuerlig. De håper å kunne komme med et varsel før en eventuell katastrofe, slik at flest mulig mennesker kan bli reddet. Men kommer det først en eksplosjon, vil den kunne komme brått og uventet. Regjeringen har laget ferdig evakueringsplaner for befolkningen i de nærmeste distrikter.

Radarstasjonen på flyplassen

Tirsdag 27. august tok vi en avstikker fra hotellet i Puebla og reiste tilbake til Mexico City. Vi skulle besøke radarstasjonen på den internasjonale flyplassen der, for å undersøke om de mange påstandene om UFO-observasjoner herfra medførte riktighet.

Flyplassen har en topp mederne radar- og lufttrafikk-kontroll som ble satt i drift i september 1994. Det viste seg at operatørene ved flere anledninger ganske riktig hadde observert ukjente objekter på disse radarskjermene, selv om et slikt moderne anlegg filtrerer bort det meste som ikke går under kategorien fly. De ukjente objektene som blir registrert på dette anlegget må derfor ha mye av de samme karakteristika som fly, såsom hastighet, høyde og radartversnitt. De må dessuten bli registrert på tre etterpåfølgende sveip på radaren. En viktig forskjell er at de selvsagt mangler det elektroniske kjennetegnet som fly sender ut ved hjelp av en såkalt transponder. Derfor blir de markert med et spørsmålstegn på skjermen. Flere av de operatørene vi snakket med hadde altså sett dette spørsmålstegnet på skjermen ved forskjellige anledninger. Man kan spørre: Hva med alle de fenomenene som ikke har samme hastighet eller høyde som fly? De vil jo ikke oppdages av dette radaranlegget. Blant annet fra observasjonene i Hessdalen vet vi at disse fenomenene kan stå stille i lang tid, eller de kan bevege seg med en utrolig hastighet.

Vår observasjon

Vel tilbake i Puebla, prøvde vi de neste dagene - med vekslende hell - å utføre målinger både med magnetometeret samt å gjøre visuelle observasjoner. De fleste dagene begynte imidlertid med fint vær om morgenen og endte med et skikkelig uvær på kvelden, det vil si tungt regnfall med lyn og torden. Det var så ille at det var nytteløst å være ute for å observere. Heldigvis fikk vi fint vær de to siste kveldene. Den første ble brukt til å gjøre opptak til dokumentarprogrammet. Vi fikk ikke brukt magnetometeret denne kvelden, fordi strømgeneratoren laget for mye støy for filmingen. Det var derfor kun den siste dagen, torsdag 29. august, at vi fikk en noenlunde lang og kontinuerlig overvåkning med magnetometeret. Da fikk vi også vår første visuelle observasjon, da vi klokken 20:50 så noen kraftige lysblink fra fjellkanten på vulkanen Popocatepl. Lyset (blinkingen) ble mer diffust etterhvert, men det hadde hele tiden et fast intervall på 1,2 sekunder, det vil si 4 blink i løpet av 5 sekunder (0,8 Hz).

Dette pågikk i mange minutter og det virket som om lyset kom nede fra siden av selve fjellet.

Magnetometeret derimot gjorde store utslag nesten hele kvelden. Utslagene kunne være opp til 500 nT (nano Tesla - tilsvarer en magnetisk feltstyrke pr. kvadratcentimeter. Utslagene går på tvers av de vanlige feltlinjene i nord-sør retning - Jordens naturlige magnetfelt - som har en styrke på ca. 0,5 til 1 feltlinje pr. kvadratcentimeter.)

De andre dagene, hvor vi også gjorde målinger på samme sted (det vil si ved "the white house") hadde vi de samme store utslagene. Vi sjekket om det kunne være feil ved instrumentet, men vi fant ingen. Vi målte ved hotellet vårt, som var langt fra vulkanen (ca. 40 kilometer).

Der var utslaget på magnetometeret normalt. Det var kun ved vulkanen som vi målte disse store utslagene. Plutselig, klokken 19:12 den siste kvelden, sank utslaget på magnetometeret ned til 20 nT. Deretter økte amplituden gradvis opp til det nivået den var tidligere på kvelden.

Tilbakereise

Tilbakereisen ble foretatt fredag 30. august. Etter først å ha tatt farvel med Miller, Deveraux, Fryberger og de andre, reiste jeg via Houston og London for til slutt - etter nærmere ett døgn - å lande i Oslo.

Turen gjorde selvfølgelig sterkt inntrykk og gav meg et godt innblikk i omfanget av UFO-bølgen i Mexico. Det var første gang jeg møtte Jaime Maussan Fluta. Fra ham fikk jeg mye av informasjonen om situasjonen i landet, samtidig som han innrømmet at han ikke ble tatt helt seriøst av forskere ved universiteter og høyskoler. Ifølge ham og andre personer var imidlertid befolkningen generelt sett positivt innstilt til UFO-fenomenene.

Når det gjelder det ferdige dokumentarprogrammet, håper jeg selvfølgelig at det med tid og stunder vil bli sendt på en norsk TV-kanal, slik at leserne kan få en skikkelig presentasjon av det vi har holdt på med det siste året.