I de senere årene har det vært observert merkelige lysfenomener i det nordvestlige Australia, omtrent som i Hessdalen tidlig på 80-tallet. Vår medarbeider Erling Strand foretok en reise til dette området i september-oktober i fjor. Han reiste sammen med Paul Deveraux, en internasjonalt anerkjent UFO-etterforsker.
Bakgrunn
Flere steder i verden har det vært observasjoner av såkalte "ukjente lysfenomener". Visse lokaliteter har hatt (og har) mye mer av slike fenomener enn andre steder. Her i Norge er det Hessdalen ved Røros som er mest kjent etter alle observasjonene som ble gjort der i begynnelsen av 80-årene. Fenomenene som observeres verden rundt er noenlunde like (se tidligere artikler i UFO om Project Hessdalen), og har etterhvert fått mange navn, f.eks. Hessdals-fenomenet, earth-lights, UFOs etc. Det blir forøvrig fortsatt gjort observasjoner i Hessdalen, selv om aktiviteten i de siste 10 år har vært langt lavere enn tidligere.
I Australia finnes det også slike lokaliteter (generelt kalt "vindusområder"). I Australia går fenomenene ofte under betegnelsen "Min Min Lights". Navnet har de fått etter hotellet "Min-min", som ligger i et av områdene hvor slike fenomener ofte blir sett.
De lokalitetene hvor fenomenene observeres ligger som oftest langt ute i ødemarken. Det området vi skulle besøke, lå i den nordlige del av Australia, et av de mest øde områdene av landet. Det viste seg å ligge inne på et landområde som tilhørte urbefolkningen ("aboriginals"), noe som medførte at vi måtte søke om særskilt innreisetillatelse.
Av forskjellige årsaker kan vi dessverre ike oppgi nøyaktig stedsnavn på det nåværende tidspunkt. Av hensyn til den pågående etterforskning er det viktig å holde dette konfidensielt.
Nytt forskningsmateriale
Paul Deveraux har tidligere skrevet to bøker om UFO-fenomenet. Han er særlig kjent, sammen med bl.a. Michael Persinger, for sin teori om at noe av UFO-fenomenet har sitt opphav i såkalte "jordlys" ("earth-lights"). Dette er fenomener som oppstår i geologisk aktive soner.
Hans interesse for disse fenomenene er bakgrunnen for at han i de siste par år har vært engasjert ved International Consciousness Research Laboratories (ICRL) (Laboratoriet for internasjonal bevissthetsforskning) ved universitetet i Princeton, USA. Dette utgjør en del av Princeton Engineering Anomalies Research )PEAR (Princeton universitetets forskningslaboratorium for anomale fenomener) ved samme institusjon. Ved dette forskningslaboratoriet driver de med såkalt "Scientific Study of Consciousness-Related Physical Phenomena", dvs. "vitenskapelig studium av bevissthets-relaterte fysiske fenomener". Dette innebærer bl.a. forskning på menneskets mentale prosesser med hovedvekt på spørsmål av typen: Hva er egentlig menneskets bevissthet (og underbevissthet), og hvordan innvirker det fenomener i vår fysiske verden?
Slike problemstillinger er blitt stadig mer aktuelle i de senere år. I USA var man tidlig ute på dette feltet, og allerede i 1979 grunnla professor Robert G. Jahn PEAR Lab ved Princeton. Han fikk raskt med seg flere eksterne samarbeidspartnere som også ga ham økonomisk støtte. I dag finansieres laboratoriet av bedrifter og institusjoner som The McDonnel Foundation, Laurence Rockefeller og The Fetzer Institute, i tillegg til at også Princeton-universitetet gir midler til denne forskningen.
Professor Jahn oppdaget tidlig at flere vitenskapsmenn ved andre universiteter holdt på med tilsvarende forskning. Han dannet da ICRL, en gruppe som består av noen utvalgte av disse forskerne. Deltagerne i denne gruppen møtes jevnlig og samkjører sine forskningsprosjekter.
ICRL har også forskere ansatt for egne midler, og Paul Deveraux er en av disse. Han leder nå to prosjekter. Det ene har betegnelsen "Earth light" og går ut på å finne ut av hva som egentlig skjuler seg bak de nevnte lysfenomenene. Dette prosjektet er svært likt vårt eget Project Hessdalen. Sistnevnte er forøvrig blitt lagt merke til av forskningsgruppen ved ICRL, og vår erfaring med feltarbeid var en av hovedgrunnene til at undertegnede ble kontaktet sommeren 1995. Paul Deveraux ville reise til Australia og prøve å få bekreftet de opplysningene han hadde fått derfra om at det ble observert merkelige lysfenomener i et bestemt område.
Det ble derfor besluttet å utruste en ekspedisjon som i utgangspunktet skulle være av begrenset omfang. Hvis det på denne ekspedisjonen ble gjort tilstrekkelig mange observasjoner av fenomenet, skulle en større ekspedisjon planlegges. Det var i denne sammenheng viktig for deltakerne å samle så mange "hard facts" som mulig. Derfor ville Paul at jeg skulle ta med en del instrumenter, slik at vi kunne komme hjem med konkrete måledata.
For å finansiere en større, fremtidig ekspedisjon, kunne det være opportunt å presentere vår forskning for et større publikum. Paul tok derfor med seg den britiske TV-produsenten Lloyd Miller, fra Real World Studios i London. Det ble på forhånd bestemt at det skulle lages et TV-program hvor opptak fra denne mini-ekspedisjonen skulle inngå. Programmet skal etter planen være ferdig til utsendelse i slutten av desember i år, og vil bli sendt på flere større TV-kanaler verden over. Sannsynligvis vil programmet også inneholde et innslag om Hessdalen og Hessdalsfenomenet.
Forberedelser
I den siste uken av september 1995 ble det arbeidet hardt og intenst for å få alt klart til avreisen. Elektroavdelingen ved Høyskolen i Østfold jobbet på spreng for bl.a. å få pakket ned den nødvendige instrumentering. Spesielt må nevnes Reidar Nordby og hans stab, som sammen med undertegnedes medarbeider Bjørn Gitle Hauge gjorde en utmerket jobb. Det rettes herved en stor takk til disse for innsatsen i en hektisk periode.
Jeg vil også benytte anledningen til å takke ansatte ved Fysisk Institutt, Universitetet i Bergen for utlån av magnetometer og velvillig hjelp. Ellers må jeg takke firmaet Instrutek i Larvik, som også var velvillige med utlån av instrumenter.
Reisen til Australia
Paul, Lloyd og jeg var blitt enige om først å møtes i London, dagen før den lange reisen til Australia. For mitt vedkommende begynte ferden allerede i Sarpsborg, og tidlig om morgenen, onsdag 27. september, var jeg på vei til Fornebu. Jeg hadde fått til en avtale om frakt av ekstra håndbagasje med British Airways. Dette "ekstra" bestod av tre store kolli med instrumenter, i tillegg til en ryggsekk og en bag. Den største instrumentkassen veide 80 kg, noe som skulle vise seg å skape en del problemer på flyplassene ute i verden, da høyeste tillatte vekt pr. kolli kun var 30 kg.
Det viste seg etterhvert at Lloyd Miller var litt av en ekspert i å få ekspedert den tungthåndterlige bagasjen igjennom de mange "gates" vi måtte passere på turen, - kun ved hjelp av sine usedvanlige talegaver.
Dagen etter, den 28. september kl.17:15 reiste vi fra Heathrow. Etter en mellomlanding i Dubai og Singapore, landet vi i Brunei klokken 16:00 lokal tid, etter en flytur på 18 timer.
Etter innkvartering på hotellet i hovedstaden Bandar Seri Begawan, ble vi tatt med på omvisning i det lile landet. Her var det rene "tusen-og-en-natt" stemning med enorme byggverk og parkanlegg.
Etter en overnatting i Brunei, reiste vi neste natt videre til Darwin i Nord-Vest Australia.
Fra Darwin tok vi et innenriksfly videre til vårt bestemmelsested. Det var blitt søndag 1. oktober da vi landet. På flyplassen ble vi møtt av vertskapet. De drev et lite "hotell" eller innkvarteringssted langt ute i bushen; egentlig var det en ombygd ranch. Vi leiet en bil og vertskapet kjørte foran de 120 kilometrene til ranchen hvor vi skulle bo de neste 12 dagene.
Ute i ødemarken
Den nedlagte ranchen var altså omgjort til et gjestgiveri, spesielt beregnet for folk som ville ut i ødemarken.
Uten å gå i ubehagelige detaljer kan det bare nevnes at man i bokstavelig forstand virkelig kom nær naturen i disse omgivelsene. Den som har sterke fobier overfor edderkopper, insekter og diverse utgaver av små og store krypdyr, hadde virkelig kommet til kort her ute.
Den første kvelden tilbragte vi på ranchen. Vi inntok et godt kveldsmåltid i den åpne spisestua og fikk deretter en lang natts søvn. Det var svært lenge siden sist.
Mandag morgen den 2. oktober startet vi tidlig for å finne en passende observasjonsplass hvor vi kunne få sett lysfenomenene best mulig. Vi kjørte i ca. en og en halv time ut i ødemarken. Dessverre fikk vi problemer med bilen slik at vertskapet måtte komme til unnsetning etter mange timer. Vi fikk en ny bil og kom omsider avgårde i 22-tiden om kvelden.
Vi tok selvsagt med oss kameratutstyr, og allerede denne første natten hadde vi noen observasjoner: Like over midnatt (tirsdag 3. oktober) klokken 00:05 kunne vi i noen sekunder se et hvitt lys i nord-nordvestlig retning (340 gr.). 20 minutter senere fikk vi plutselig se et rødt lys, som kom til syne og deretter forsvant flere ganger. Noen av disse fenomenene kom også med på film.
Alle detaljer om observasjoner og målinger vil forøvrig komme i en teknisk rapport som forhåpentligvis vil bli utgitt før sommeren.
Vi var oppe hele natta, helt til soloppgang klokken 04:20. Da reiste vi tilbake for å få noen timer søvn på morgenkvisten. Klokken var blitt ca. 05:30 når vi tørnet inn.
Den påfølgende dag (fremdeles tirsdag) var det fortsatt problemer med kjøretøyet. Den nye bilen vi hadde fått dagen var heller ikke feilfri. Dermed ble det forsinkelser også denne dagen. Vi far på plass på vårt observasjonssted klokken 19:40, lang tid etter mørkets frambrudd. Dermed kunne vi bare bruke kamera den natten også, da oppsett og kalibrering av instrumenter krevde dagslys.
Vi fikk imidlertid en del gode observasjoner: Allerede ved ankomsten (19:40) så både Lloyd og jeg et hvitt lys i nordvest (325 gr.). Det var synlig i flere minutter.
De påfølgende 2,5 timene ble relativt hektiske, siden vi hadde hele fem observasjoner i dette tidsrommet. Det dreide seg stort sett om hvite lyskilder (punktlys) i det fjerne (mot nord eller nordvest) som var synlige i noen sekunder.
På tross av denne "suksessen" ga vi oss ganske tidlig, klokken var bare 00:30 når vi reiste hjemover.
Onsdag 4. oktober lastet vi inn alle instrumentene i bilen. Denne dagen skulle vi bruke instrumentene for første gang, og allerede tidlig på ettermiddagen var vi på vei til observasjonsstedet. Nå var imidlertid bilen blitt mye tyngre, og det medførte at vi ikke kom så veldig langt av gårde. Vi satte oss nemlig skikkelig fast på et dårlig parti av veien. Alt utstyr måtte deretter lastes ut for at vi skulle komme oss løs. Vi lot det stå igjen til vi hadde funnet en ny observasjonsplass, som ville egne seg for plassering av instrumenter. Klokken var dermed allerede blitt 18:30 før det ene instrumentet (spektrumanalysatoren med antennen) var satt opp.
Vi fikk dessverre enda flere problemer. På grunn av den besindrevne generatoren som leverte strøm til instrumentene plutselig gikk tom for bensin (mye fortere enn vi hadde regnet med) ble målingene avbrutt ved midnatt. Likevel fikk vi signifikante utslag på flere forskjellige frekvenser på spektrumanalysatoren, fra 88,2 MHz og opp til 560 MHz.
Vi gjorde to visuelle observasjoner: Ca. klokken 19:20 fikk vi øye på et lys i øst-nordøstlig retning, 4 gr. over horisonten. Observasjonen varte i 4-5 sekunder. Ca. klokken 19:50 kunne vi se et gulhvitt lys i nordøstlig retning, like over horisonten.
Foruten observasjonene av lysfenomenet, opplevde to av deltakerne i teamet plutselig å komme i en meget spesiell og sterk sinnstemning. Denne "stemningen" varte ca. en times tid, mellom klokken 1 og 2 på natten. Det kunne best karakteriseres som en trykkende følelse, akkurat som om noen eller noe var tilstede. Vi tenkte først at det kunne være dyr i nærheten som gjorde at alle våre sanser sa fra, - vi lyttet og så oss godt omkring, men oppdaget ingenting. Den felles sinnstemningen forsvant ganske plutselig etter ca. en time, uten at vi fant ut hva "dette" var. Det hele var av en slik natur at hadde ikke minst to av oss merket det samtidig, ville jeg personlig sannsynligvis bare ha glemt hele hendelsen.
Vi observerte fram til 03:00 og kjørte deretter hjem til ranchen.
Torsdag 5. oktober kjørte vi rundt for å finne en ny, passende observasjonsplass. Vi startet overvåkningen klokken 18:00 og holdt på helt til 05:00. Da var det lyst nok til at vi kunne finne tilbake til ranchen i det veiløse området.
Vi hadde iallefall to sikre observasjoner i løpet av den kvelden; i løpet av den ene, klokken 22:05 kunne vi se et lys i nordøstlige retning. Varighet ca. 3 minutter. Deretter, klokken 23:15, så jeg et sterkt glimt på bakken.
Aborginerne - urbefolkningen
Fredag 6. oktober reiste vi til en liten aborginer-landsby, et par timers kjøretur fra vår vanlige observasjonsplass.
Aborginerne liker ikke dette lysfenomenet. Barna blir fortalt at de ikke må følge etter lyset, fordi det er farlig. De aborginerne vi snakket med hadde en logisk forklaring på at fenomenet tidvis er livsfarlig: Hvis man blir for opptatt av å følge etter lyset, kan man gå utfor et stup eller falle i en elv og bli spist av krokodiller. Denne begrunnelsen høres kanskje litt merkelig ut, da urinnvånerne vanligvis greier seg svært godt ute i naturen. Det at barna (og de voksne) blir så skremt av disse lysfenomenene har vel heller sin årsak i at det hele er et ukjent, mystisk fenomen, som man ikke vet så mye om.
Aborginerne er ellers veldig åpne mot det vi kaller overnaturlige fenomener. De fortalte oss bl.a. om et "vesen" som vi måtte passe oss for. Beskrivelsen minnet mest om det vi ville kalle nisser og troll i norsk folklore. Aborginerne var meget alvorlig når de snakket om "dette", derfor var det ingen grunn for oss til å avfeie det. Det var tydelig at de hadde hatt sterke opplevelser og kjente meget vel til dette vesenet. De fortalte at "det" holdt øye med oss og kunne når som helst komme og ta oss. Spesielt gjaldt dette fremmede.
Det gikk historier om at "vesenet" hadde tatt noen av dem. De uheldige sa at når de ble utsatt for slike ting, ble de helt fastlåst og kunne ikke røre seg. De mente da at det var vesenet som da tok rundt dem og holdt den fast; det kunne vare fra fem til ti minutter. Ellers fortalte de om et annet "vesen" som også kunne ta dem. En gang hadde sogar landsbyens største person blitt tatt mens han lå i senga og blitt kastet inn i veggen.
Ute i felten igjen
Kørdag 7. oktober var den andre dangen med instrumentering. Nå brukte vi både magnetometeret og spektrumanalysatoren. Alt var satt opp og i drift fra klokken 18:30. Nå hadde vi endelig fått lånt oss et telt som instrumentene kunne stå i. Da var de mer beskyttet, og vi slapp da å demontere alt når vi reiste tilbake til ranchen på morgenkvisten.
Vi hadde dessverre ingen visuelle observasjoner den natten, selv om vi holdt på til klokken 03:00.
Søndag 8. oktober var vi på plass ved målestasjonen allerede klokken 14:50. Nå skulle jeg bruke dagslyset til å få testet instrumentene skikkelig. Tiden ble bl.a. brukt til å ta en fullstendig kartlegging av alle elektromagnetiske signalkilder i omegnen.
Denne kvelden var det flere observasjoner og magnetometeret gjorde noen meget sterke utslag i nær tilknytning til observasjonene. Flere bilder ble tatt av lysfenomenet, et av bildene kan ses under.
Klokken 19:24 så vi et lys i sørlig retning. Klokken 19:34 så vi to blink i nordøstlig retning, bare et par sekunder etter hverandre. Det ga samtidig utslag på spektrumanalysatoren. Klokken 19:55 var det et lys i nordøstlig retning; det ble tatt to bilder. Klokken 20:14: Et kort blink i sørlig retning. Klokken 21:27: 3 blink i nordøstlig retning.
Det ble ellers målt relativt høy aktivitet på magnetometeret denn kvelden, som synes å korrelere med lysfenomenene.
Vi observerte fram mot klokken 05:00 om morgenen. På grunn av gode visuelle observasjoner, diverse fotos tatt av fenomenet, samt at det var utslag på instrumentene, ble det en meget aktiv og spennende natt.
Mandag 9. oktober var vi på plass klokken 17:30. I løpet av kvelden kunne vi se lyn i det fjerne. Rundt midnatt skiftet plutselig vinden retning og ble sterkere. Mørke skyer samlet seg fort over oss og det så ut til å kunne bli monsunregn. Derfor reiste vi fra observasjonsstedet allerede 00:30. Vi hadde ikke lyst til å bli sittende fast i gjørmen, - det som noen kalte vei, var dårlig nok fra før.
På tross av kort oppholdstid på observasjonsstedet, fikk vi hele 7 observasjoner den kvelden, mellom klokken 18:20 og 22:55. For det meste var det snakk om punktlys sett i forskjellige himmelretninger, av relativt kort varighet.
Tirsdag 10. oktober besøkte vi nærmeste by, ca. 120 kilometer fra ranchen vi bodde. Hele dagen gikk dessverre med til denne turen, slik at det kun ble et par timer langt opphold på observasjonsplassen, fra 22:30 til 00:30. Denne gangen ble ikke instrumentene benyttet.
Onsdag 11. oktober rigget vi ned alt utstyret på observasjonsstedet og gjorde det klart til returen.
Torsdag den 12. begynte vi på den lange hjemreisen. Etter to dagers anstrengende, nesten sammenhengende flytur kom undertegnede hjem til Fornebu lørdag 15. oktober. Jeg kunne fornøyd konstatere at alle instrumentene også var kommet helskinnet tilbake.
Registreringer
De mest interessante målingene var de som ble registrert på magnetometeret. Analysen av disse, som foretas i samarbeid med bl.a. Jon Bjordal ved Universitetet i Bergen, er fortsatt ikke ferdig. Det viste seg at vi fikk magnetiske pulsasjoner som var ca. 1000 ganger sterkere enn det som er vanlig. Vi forsøker nå å få tak i målinger fra nærliggende stasjoner i Australia, for å se om dette kun skjer lokalt. Vi har fått meldinger om at det er blitt registrert "magnetiske anomalier" også i Alice Springs i Australia. Forskerne ved stasjonen har forløpig trodd at disse målingene har berodd på teknisk feil i apparaturen. Vi prøver å få disse målingene bekreftet.
Resultatene av ekspedisjonen vil som tidligere nevnt bli presentert i en teknisk rapport som forhåpentligvis vil foreligge før sommeren i år.
![[UFO-Norway Logo]](/gif/ufonorge.jpg)