logg inn / registrer deg

Klikk her for å se hele årgangen
Hva møtte Finn C. på Ringkollen? [UFO-Norge Logo]

Hva møtte Finn C. på Ringkollen?

Odd-Gunnar Røed



Vår medarbeider har sett nærmere på et tilfelle av CE-IV i Norge.


Det er en sen kveld i slutten av oktober. Året er 1985, klokken er halv tolv om kvelden og fire mennesker og en hund er i ferd med å rekke dynene over seg for natten, da de hører en subbende lyd fra utsiden av hytten. Nakkehårene reiser seg på dem alle inklusive hunden som begynner å skjelve av skrekk og er synlig redd. Hva er det som skjer?

En elg?

De tenker høyt. Kan det være en elg som gnir seg langs hytteveggen?
Det er to vennepar som er på hyttetur denne helgen. De har hatt et fint opphold så langt, men dette liker de ikke. De opptar to av hyttas tre soverom og har dørene til gangen åpne slik at de lett kan kommunisere. Mens frykten gradvis tiltar løfter denne merkelige lyden seg over taket. En elg som flyr? Nei, det får være grenser, men hva er det?
Med ett hører de to dunk på trappa, som forøvrig er laget av treverk. Hunden, som mest ligner en labrador, er nå helt fra seg, og det er ikke overdrevet å si at dette sprer seg til resten av beboerne. Etter en liten pause hører de skritt inne i stuen, men de har ikke hørt at gangdøren, som er nærmere, og låst med to låser, har gått opp. Det er skritt som etter et menneske, dette går litt fram og tilbake mellom stuen og gangen der soverommene ligger. Akkurat da skrittene er rett ved dørene, som ligger vis avis hverandre, og alle er stive av skrekk, sovner de, som på kommando.

Ingen spor

Rundt ti-tiden neste morgen våkner de igjen til liv. Da de går ut i gangen finner de utgangsdøren på vidt gap, låsene er opplåst på normal måte, men ingen har gjort det. De finner ingen spor hverken i stua eller ute i det 2 cm. snø/rimlaget.

Skydd hytta som pesten

I ti år har Finn C. (27) skydd hytta som han trodde det spøkte i. Han har aldri sett hendelsen i forbindelse med UFO-fenomenet. I tillegg har foreldrene hans også hatt lignende opplevelser der. Da, som nygifte for 27 år siden på bryllupsreise. Faren har siden fortalt at de den gang hørte en subbende lyd utenfor, en lyd som beveget seg i sirkel rundt hytta i nattemørket. Han forbannet seg over at skiløpere fikk seg til å gå i ring rundt hytta til folk på den måten, men han gikk ikke ut. Heller ikke de var lystne på å dra på utflukter til hytta etter dette. For ordens skyld: Finn C.. kom til verden ca. ni måneder etter denne bryllupsreisen.

Idyllisk

Hytta som ligger ikke langt fra Hønefoss i naturskjønne omgivelser, ca. en times biltur fra Oslogrytas stress, representerte en ikke altfor hyggelig avkoblingsmulighet for familien, og den sto lenge tom. Kun nødvendig vedlikehold ble gjort, helt til Finn C. og søsteren en dag møttes der i julen 1994. Dette var første gang Finn C. satte sine bein der siden hendelsen i 1985.
Plutselig og uten grunn utbryter han: "Det var ikke spøkelser som var her for ni år siden, det var besøkende fra en annen planet!" "Ikke prat sånn" svarer søsteren som ikke føler segt fortrolig med slike temaer i særlig grad. Finn C. slår seg til ro med sin egen uttalelse i det han tolker det som et svar på sitt spørsmål fra hendelsen den gangen.

Leste bok

Våren 1995 leste så Finn C. en bok, og til alt overmål dreide det seg om boken "Hvem er jeg?" av Rauni-Leena Luukanen. Han så der at det i løpet av oktober 1985 hadde vært mange observasjoner i Hønefosstrakten og bestemte seg for å ta hypnose for om mulig finne ut hva som hadde skjedd den oktobernatten.
Psykologen "X" ble kontaktet og med legen Tor Karsten Nygren bak videokameraet, loset de Finn C. inn i transe. Etter en innledende del ble følelsene for sterke og Finn C. ble tatt ut av trancen. Etter til sammen seks hypnosesesjoner (de siste fem foretatt av Jan Marius Junge), kom følgende historie for dagen.

Underlivssmerter

Da skrittene nærmet seg soverommet fikk Finn C. se to vesener som kom etter hverandre inn den åpne døren. Her merker han, under hypnosen at kjæresten ikke lenger er i senga. Det siste han husket bevisst var at hun hadde klynget seg til ham i redsel.
Vesenene nærmer seg senga. Det ene tar plass bak Finn C. og med ett kjenner han en voldsom og intens smerte i underlivet. Han føler et hat han aldri tidligere har kjent velte opp i seg mot disse inntrengerne og gir uttrykk for alt dette. Vesenet som hittil har stått på gulvet foran ham legger da sin hånd på Finn C.'s panne. Straks erstattes smerten og hatet med en kjærlighet uten grenser. Han har aldri følt slik noen gang.
Denne følelsesmotsetningen har opptatt ham spesielt nå i ettertid.
Vesenet bak ryggen forlater rommet gjennom døren og forsvinner for Finn C's bevissthet. Etter noen minutter dras han opp av senga og går på egne bein sammen med det gjenværende vesenet ut av hyttedøra og blir stående på trappa. Finn C. får da øye på en enorm farkost som henger i lufta kun 50 meter unna. Han ser kun undersiden, da resten av farkosten er skjult på grunn av hyttetaket som henger ut over trappa. Det er vanskelig å bedømme størrelsen på dette avlange objektet, men han anslår et sted mellom 15 og 20 meter fra venstre mot høyre.

Det sjette univers?

Finn C. får der en telepatisk beskjed om at disse vesenene kommer fra det sjette univers, hva nå det er. Deretter spør de om Fin C. vil være med dem ombord i fartøyet, noe en redd og meget oppbrakt ung mann slett ikke vil. Han får så beskjed om at de vil komme tilbake ved en senere anledning. Med ett får han øye på kjæresten som kommer glidende mot hytta på en stråle med opphav på undersiden av farkosten. Hun "lander" ved første trappetrinn og går deretter opp de to trinnene til der Finn C. og vesenet står. Deretter går de alle tre inn på soverommet igjen. Finn C. og kjæresten legger seg så i hver sin seng, han legger merke til at hun sovner momentant, og det siste han selv ser før han sovner er ryggen til vesenet da det forsvinner ut gjennom døren til soverommet.

Pratet sammen

Som tidligere nevnt så våkner de omtrent samtidig dagen etter. De prater endel om det som skjedde ut fra det de husket. Finn C. har etter dette mistet kontakten med jenta, og kameraten nekter å snakke med ham om saken av en eller annen grunn.
Selv husker han at tiden etter hendelsen medførte ømhet i testiklene. Dette vedvarte i flere år inntil han fire år etter opererte bort en cyste herfra.

Epilog

Finn C. tar sterk avstand fra deler av sin egen historie, da han synes det virker for fantastisk. Men han er sikker på at det skjedde slik han forteller, Han nevner også at operasjonen til en viss grad kan ha spilt inn under hypnosen med hensyn til smerten i underlivet. Dette sier han i et forsøk på å være objektiv angående sin egen historie, som han er enig i høres "helt vill" ut.

UFO-Norge kommenterer

UFO-Norge gjorde ham oppmerksom på at det å lese en bok om slike ting i forkant av hypnose kan påvirke minnebanken. Noe som igjen kan ha påvirket selve hypnosen. At psykologen gjorde den feil å trekke inn til tider ledende spørsmål i innledningsfasen av første hypnose gjør ikke saken bedre.
Finn C. innvender med hensyn til boken at han har sammenlignet i ettertid bokens uttalelser med sine egne og kommet til at det ikke finnes blåkopier. Blant annet var de vesener han beskrev høyere (ca. 150-160 cm) enn de i boken. Han sier også at boken var den direkte årsak til at han selv oppsøkte hypnose.
Ellers vil jeg komme med en uttalelse om personen Finn C. etter å ha tilbragt en helg i hans selskap på denne hytta, at han, selv om han er et følelsesmenneske, virker fullt ut helt tilregnelig. Han er et ordensmenneske av de sjeldne, nærmest pedant i ordets positive betydning. Han virker ikke som om han forsøker å lure til seg oppmerksomhet, han er redd for det som har skjedd og som kan skje igjen. Kanskje det som taler mest til hans fordel er at Jan Marius Junge, som foretok de resterende fem hypnosene, og som kjenner ham meget godt og kom med følgende uttalelse: "Hadde jeg ikke kjent deg så godt som jeg gjør, etter å ha hørt denne historien fra deg i trance, ville jeg trodd du var splitter pine gal og satt deg på pillekur".
Vi overlater til leserne å gjøre seg opp sin egen mening.