For våre nye lesere bringer vi her et resymé av hva som er gjort i forbindelse med Project Hessdalen de siste 12 årene. Artikkelen kan også være nyttig for dem som har fulgt med denne saken de senere årene, da den i tillegg beskriver hvilke delprosjekter som utføres for tiden, samt planene videre fremover.
Project Hessdalen ble dannet i 1983 av en frittstående prosjektgruppe bestående av artikkelforfatteren, samt flere fremstående UFO-etterforskere. Prosjektets hovedmålsetting var og er å finne ut av "de ukjente lyskildene", som så ofte har blitt sett i Hessdalen, helt siden de dukket opp i desember 1981. I årene 1981 til 1985 var det svært mange observasjoner av disse lysfenomenene, og selv om aktiviteten har vært lavere i de siste 8-10 år, kommer det fremdeles inn sporadiske rapporter.
De (ennå) ukjente lysfenomenene er også blitt omtalt som UFOer, og da begrepet UFO ofte blir mistolket, er det i denne sammenheng blitt en belastning. Vitenskapsmenn som forsker spesielt på dette har gitt det navnet "Hessdalenfenomenet" (Hessdalen Phenomenon - H.P.).
Hva er så dette fenomenet? Ingen har ennå klart å komme med noen fornuftig og fyllestgjørende forklaring.
Merkelige lysfenomener blir sett mange steder i verden. På noen av disse stedene observeres fenomenene hyppigere enn ellers. Hessdalen, som ligger ca. 30 kilometer nordvest for Røros, er et slikt sted.
Prosjektgruppen arrangerte en feltaksjon i Hessdalen to ganger, vinteren 1984 og 1985. Mange instrumenter ble benyttet og flere målinger gjort av dette fenomenet. En engelskspråklig rapport ble utarbeidet og gitt ut i 1985.
Disse feltaksjonene og måleresultatene har fått til dels bred oppmerksomhet, og er blitt presentert og diskutert på flere vitenskapelige konferanser, i foreninger og lag og ellers blant vanlige folk. Informasjon om prosjektene har også blitt offentliggjort via foredrag, artikler i fagtidskrifter, ukepresse, aviser, bøker og i radio og TV.
Et internasjonalt arbeidseminar ble arrangert for første gang i mars 1994, hvor 27 vitenskapsmenn fra 8 land deltok. En oversikt over det som ble presentert ("proceedings") på dette seminaret vil bli utgitt i løpet av kort tid.
Videre er det planer om å lage en automatisk målestasjon som kan plasseres i Hessdalen. Den vil kunne registrere det som er nødvendig for å forske videre på dette fenomenet. Stasjonen vil være i kontinuerlig drift, og enhver "anomali" vil generere en nødvendig målesekvens. Disse dataene skal kunne overføres direkte til eksperter for analyse.
Flere vitenskapsfolk, fra universiteter i inn- og utland, har sagt seg interessert i å være med på dette prosjektet. Deriblant finnes det også en nobelpriskandidat. Det videre arbeidet med prosjektet vil bli gjort av en prosjektgruppe ved Høgskolen i Østfold (HiØ), i samarbeid med andre forskere.
Bakgrunn
Hessdalsfenomenet er oftest blitt observert som en lyskilde, som kan være så sterk at den lyser opp omgivelsene i nærheten.
Lyskilden har en diameter som kan variere fra (anslått) én centimeter og opp til flere meter i diameter. Form og fasong kan også variere. Ofte har fenomenet elliptisk form. Noen observatører har beskrevet det som en pistolkule; andre ganger er det rundt (sfærisk). Mange andre fasonger er også beskrevet. Levetiden for fenomenet kan være fra brøkdelen av et sekund til flere timer. Det kan stå stille i mange minutter, for deretter å bevege seg sakte rundt omkring. Ofte observeres det nært bakken, slik at fjell eller andre landskapsformer kan sees i bakgrunnen. Observatører har sett det stå stille i fjellsiden i mange minutter, før det beveger nedover i dalen og forsvinner. Hessdalsfenomenet kan også bevege seg meget raskt; Ca. 30000 km/t er blitt målt med radar.
Hessdalsfenomenet har fått sitt navn etter Hessdalen, som er en 10-12 kilometer lang dal med ca. 200 innbyggere, beliggende i Sør-Trøndelag. Veien opp til Hessdalen går fra tettstedet Ålen, som ligger ca. 35 kilometer nordvest for Røros, langs riksvei 30. Reiser man veien fra Ålen kommer man inn nord i Hessdalen, som ligger i nord-syd retning. Dalen ligger i 600-700 meters høyde, med fjellområder på begge sider opp til 100-1100 moh.
"Hessdalsfenomener" finnes over hele verden. De viser seg ofte som en sterk lyskilde, som kan dukke opp mange ganger i løpet av en tidsperiode i et begrenset område. Typisk varer en slik tidsperiode fra én til tre uker. I noen slike områder (som også kalles "vindusområder") observeres slike fenomener ekstra ofte, og et slikt område er altså Hessdalen. Tidsperioden som dette vedvarte, var her imidlertid tre-fire år, i motsetning til de sedvanlige én til tre ukene. Observasjonene startet i desember 1981 og pågikk fram til 1985. Når det pågikk, var også hyppigheten mye større her enn i andre tilsvarende områder. På det meste kunne fenomenet observeres to ganger per dag eller 7-8 ganger per uke. Dette gjør Hessdalen meget spesiell i denne sammenheng. Fortsatt observeres det ukjente lyskilder der, dog ikke med så stor hyppighet.
Lysfenomenene kan utstråle mye effekt i form av lys over lang tid. Levetiden på flere timer (i enkelte tilfeller) er det som er vanskeligst å forklare. Ennå har som sagt ingen klart å finne ut hva dette er. Fysikerne har mange teorier om hvordan et slikt lys kan begynne å lyse, men de forskjellige teoriene er svært forskjellige fra hverandre.
En av hovedgrunnene til at det ikke er funnet noen god forklaring på fenomener av denne type, er at det er gjort få på-stedet undersøkelser i de områdene de viser seg. Det finnes nesten ingen objektive, instrumentelle registreringer av denne typen fenomener. Teoretikerne har derfor svært begrenset grunnlagsmateriale som de kan basere sine hypoteser på.
Hovedårsaken til at det nesten ikke finnes målinger av Hessdalsfenomenet og tilsvarende er at "man vet ikke når og hvor de opptrer", dvs. de er såkalt transiente. Hessdalen har imidlertid vært spesiell i så måte og der har det (i alle fall tidligere) vært en rimelig stor sjanse for at man kan få fenomenet registrert direkte.
Tidligere undersøkelser
Det var først etter to år med hyppige observasjoner i Hessdalen at det ble gjort vitenskapelige målinger av "Hessdalsfenomenet". Som tidligere nevnt ble en frittstående prosjektgruppe med fem medlemmer dannet i juni 1983. De startet Project Hessdalen, og allerede den 27. august samme år ble prosjektet presentert på BUFORAs (British UFO Research Association) internasjonale kongress i England. I løpet av høsten 1983 ble det utarbeidet en prosjektplan. Denne ble utformet av prosjektgruppen i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), representanter for Forsvaret og forskere ved Universitetet i Bergen (UiB). Den 19. november 1983 ble planen presentert og diskutert med lokalbefolkningen i Hessdalen. De virket meget tilfredse med at "noe ble gjort" for å finne ut av hva som kunne ligge bak de til da mange observasjoner av Hessdalsfenomenet.
I løpet av vinteren 1984, fra 21. januar til 26. februar, var en campingvogn full av instrumenter plassert i Hessdalen.
Det ble brukt kamera med gitter for å finne ut hvordan spekteret til lyset var. Det ble brukt "IR-viewer" for å se om det sendte ut varmestråling. Spektrumanalysator ble brukt for å finne ut om fenomenet sendte ut elektromagnetisk stråling og magnetometer for å finne ut om det hadde noe med magnetisme å gjøre. Man brukte radar for å se om det reflekterte radarstråler, og i så fall for å finne ut avstand og midlere hastighet. Geigerteller ble benyttet for å finne ut om fenomenet sendte ut radioaktiv stråling og seismograf satt opp for å påvise en eventuell sammenheng mellom fenomenet og bevegelser i jordskorpen. Ved hjelp av laser ønsket man å finne ut om fenomenet ble påvirket av eksterne lyskilder.
I prosjektet deltok mange frivillige, totalt 40 personer var ute i felten. I løpet av seks uker ble det gjort 188 observasjoner hvorav 53 fikk betegnelsen "Hessdalsfenomenet". Måle- og observasjonsresultatene er beskrevet i en engelskspråklig rapport, Project Hessdalen - 1984, Final Technical Report - part one, av Erling Strand, som ble utgitt våren 1985.
I tillegg til de 53 visuelle observasjonene gjort av prosjektdeltagerne, ble fenomenet registrert på en del av instrumentene. Radaren kunne ved enkelte anledninger følge objekter med en klar bane, også når det ikke ble observert noe lys visuelt. Den største hastigheten på et lys ble målt til ca. 30000 km/t. På spektrumanalysatoren ble det målt elektromagnetisk stråling i båndet fra 100 KHz til 1,2 GHz, med harmoniske på 80 MHz. Magnetometeret målte "normale" variasjoner i magnetfeltet som sammenfalt med noen av observasjonene. Et laserlys ble testet på et fenomen som pulserte kraftig. Pulsasjonsfrekvensen ble doblet når laserlyset ble rettet mot det.
Måleresultatene ble siden gjennomgått og diskutert med fagpersonell både fra FFI, UiB og Forsvaret. FFI innkalte også til et større møte den 13. sept. 1984, hvor det deltok fagpersonell både fra Institutt for energiteknikk, Universitetet i Oslo (UiO), UiB og FFI. Her ble målingene presentert og diskutert. Det ble bestemt at en ny feltaksjon burde gjennomføres. Prosjektgruppen utarbeidet en plan for en ny feltaksjon. Instrumenter ble igjen satt opp i Hessdalen og var i drift i 14 dager, denne gang fra 14. til 28. januar 1985. Deltagere i feltaksjonen kom nå både fra Norge, Sverige og Finland. På det meste var det 40 personer ute i felten. I løpet av denne prosjektperioden var det mye dårlig vær, og nesten ingen observasjoner ble gjort. En dag var været endog så dårlig at en redningsaksjon nesten måtte settes igang for å hente observatører som satt værfaste ute på en av feltstasjonene.
En feltaksjon for visuelle observasjoner fortsatte i enda 14 dager, nå uten instrumenter og med kun tre deltagere. Det ble bare gjort én interessant observasjon i denne perioden.
Feltaksjonene i 1984 og i 1985 ble godt dekket av presse og media, og bl.a. besøkte mange journalister Hessdalen og prosjekthovedkvarteret. Informasjon ble også sendt til utlandet, så da den andre feltaksjonen var i gang, kom til og med professor J. Allen Hynek til Hessdalen. Hynek var (som de fleste kanskje vet) kjent som en frontfigur når det gjaldt slik forskning, og i februar 1985 kom han altså helt fra USA for å inspisere prosjektet. Han deltok også på et møte på Universitetet i Oslo 29. januar 1985, hvor den videre framdrift ble diskutert. Prof. Hynek tok på seg oppgaven med å danne en faggruppe ("advisory board"), som skulle hjelpe prosjektgruppen, og han skulle promovere prosjektet bl.a. ved å skrive artikler i vitenskapelige tidsskrift (Nature etc.). Dessverre ble Hynek alvorlig syk bare noen måneder senere. Han døde i april 1986 og fikk derfor aldri anledning til å utføre de oppgavene for Project Hessdalen han så velvillig hadde påtatt seg et drøyt år tidligere.
Perioden fra 1985 til 1993
Det ble etterhvert et stort behov for å informere om Hessdalsfenomenet og prosjektet slik at den etablerte vitenskapen kunne ta dette mer seriøst. Hessdalsfenomenet var tabubelagt for mange, spesielt fordi det i massemedia ganske raskt fikk den heller odiøse betegnelsen "UFO". Derfor var det tvingende nødvendig å få fenomenet avmystifisert og dokumetert slik at vitenskapen kunne bli gjort interessert, og dermed engasjere seg i større grad. En intens informasjonsperiode startet.
Medlemmene i prosjektgruppen holdt foredrag i foreninger, på skoler og på diverse konferanser i inn- og utland. Totalt har det blitt holdt ca. 100 foredrag, fordelt mellom Erling Strand, Odd-Gunnar Røed og Leif Havik (en av prosjektmedarbeiderne). Blant utenlandske fysikk-konferanser, hvor det er blitt holdt foredrag om Project Hessdalen, kan nevnes:
- "Second International Symposium on Ball Lightning", Budapest 1990.
- Topical meeting on "Microwave Discharge at Atmospheric Pressure and Rydberg Matter", Moskva 1992.
- "Vizitum 93" i Salzburg, Østerrike 1993.
-"Second EURO-SSE Conference", Glasgow 1994.
- "First International Workshop on the Unidentified Atmospheric Light Phenomena in Hessdalen", Hessdalen 1994.
Av andre konferanser kan nevnes:
- Yorkshire i 1986.
- BUFORAs konferanse i London 1987.
- BUFORAs konferanse i Sheffield i 1991.
- 11. Lyon konferanse i Lyon 1993.
Medlemmene i prosjektgruppen har diskutert Hessdalenfenomenet med forskere innen forskjellige fagområder på disse konferansene. Artikler er blitt skrevet og offentliggjort i tidsskrifter, blader og fagpresse i inn- og utland. Foruten i norsk og svensk dags- og ukepresse, er det skrevet om prosjektet i større utenlandske tidsskrifter, bl.a. i det franske Mystéres i mai 1993, i det spanske Mas Alla i desember 1993, samt det kjente russiske vitenskapsbladet Physics-Uspekhi i 1994. Det kommer også en artikkel i Phisica Scripta. Diverse forfattere har skrevet om prosjektet i sine bøker, og fram til og med 1993 er det utgitt totalt 27 bøker med referanser til og tekst om prosjektet.
CRULP - Project Hessdalen
Den etablerte vitenskapen har nå for alvor fått øynene opp for Hessdalsfenomenet, og mange forskere har sagt seg interessert i å være med på et nytt prosjekt. Det er nok en gang viktig å være klar over at det er "ukjente atmosfæriske lysfenomener" man utforsker (og ikke "UFO", - spesielt ikke i betydningen "flygende tallerkener"). De involverte forskerne stiller seg imidlertid åpne for hva det kan være. Ingen teori skal avfeies uten å være skikkelig undersøkt og evaluert.
Blant interesserte vitenskapsfolk finner vi forskere fra bl.a. Stanford University, Harvard University, University of Missouri, Ohio State University og Institute for Advanced Studies, Princeton University i USA. I Russland finner vi forskere fra RRC Kurchatov Institutes i Moskva, Institutes for High Temperatures, Yaroslav University og Tomsk University. I Japan er det Waseda University som har markert seg sterkest og i Kina er det forskere på universitetet i Beijing; i Tyskland forskere ved universitetet i Göttingen og i Storbritannia forskere ved universitetet i Edinburg. I Sverige finne vi stor interesse blant forskere fra både Chalmers universitet, Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm og Forsvarets forskningsanstalt. I Norge har Universitetet i Bergen deltatt aktivt hele tiden helt fra starten i 1983, bl.a. med analyse av seismologisk aktivitet i området. Seismografen er forøvrig det eneste instrumentet som er blitt stående igjen fra feltaksjonen i 1984.
Ellers bør det nevnes at listen over involverte forskergrupper utvides etter hvert som prosjektplanene blir kjent i forskjellige miljøer.
I november 1993 ble "Center for Research on Unknown Atmospheric Light Phenomena" (CRULP) dannet på Østfold Ingeniørhøgskole (som senere har skiftet navn til Høgskolen i Østfold - HiØ). Medarbeiderne på dette senteret arbeider med det nye prosjektet i samarbeid med den gamle prosjektgruppen.
Erling Strand er medlem i begge gruppene. I CRULP finner vi medarbeidere fra både Informatikk og Automatiseringsavdelingen og Ingeniør- og Realavdelingen ved HiØ.
Internasjonalt arbeidsseminar
CRULP-Project Hessdalen arrangerte et internasjonalt arbeidsseminar, kalt "First International Workshop on the Unidentified Atmospheric Light Phenomena in Hessdalen", i Hessdalen fra 24. til 26. mars 1994. Seminaret kom i stand i samarbeid med Hessdalen Utviklingslag. Der deltok det 27 forskere fra syv land, i tillegg til besøk "av" vanlig publikum. Deltagerne ble innkvartert hos privatpersoner i Hessdalen. Foredragene og diskusjonene ble holdt i Hessdalen samfunnshus.
Foredragene begynte torsdag morgen med et foredrag av Erling Strand. Han presenterte hva som tidligere er observert og litt om måleresultater fra feltaksjonen i 1984. Resten av dagen gikk med til foredrag holdt av teoretikere innen fysikk, som presenterte sine teorier vedrørende Hessdalsfenomenet. På fredagen ble det først holdt foredrag om andre tilsvarende prosjekter om områder rundt omkring i verden. Deretter ble det lagt fram forslag til hva man kunne måle på Hessdalsfenomenet og hvordan dette kunne gjøres. Dagen ble avsluttet med gruppearbeid, hvor det skulle legges fram idéer til videre framdrift. Resultatene fra dette arbeidsseminaret ble lagt fram i en rapport noen måneder senere.
Nytt prosjekt
Som tidligere nevnt er en av grunnene til at ingen ennå har funnet ut av hva Hessdalsfenomenet er, at det finnes for lite instrumentelle målinger i felten der fenomenet manifesterer seg. Teoretikerne har derfor for lite materiale å bygge sine modeller på. Dette har teoretikerne selv påpekt, og det avspeiles også i mengden av forskjellige teorier som er fremkastet de senere årene. Dette er en hovedårsak til at det er stor interesse for å starte et nytt prosjekt. Dette prosjektet vil registrere fenomenet instrumentelt ute i naturen, der det forekommer, og vil dermed (forhåpentligvis) kunne gi de nødvendige data for å finne ut hva dette fenomenet egentlig er.
Den faggruppen innen fysikken som har interessert seg mest for denne typen fenomener er kulelynsforskerne. De arbeider med "ukjente lyskilder", som altså kalles kulelyn. Det kan enkelte ganger virke som om det er slektskap mellom kulelyn og Hessdalsfenomenet. Likevel har kulelynsforskere nå kommet til at Hessdalsfenomenet er noe annet enn kulelyn. Fenomenene viser en for stor forskjell i oppførsel og egenskaper til at de kan være av samme type.
Imidlertid er kulelynsforskerne likevel interesserte i Hessdalsfenomenet, bl.a. for å se om de enkelte fellestrekk det har med kulelynsfenomenet kan gi ny viten om sistnevnte og vice versa.
Kulelynsforskerne har også gjort en del laboratorieforsøk på å etterligne kulelyn. Imidlertid har ingen av de eksperimentelt frembragte lyn vist en så stor likhet med de naturlig forekommende fenomenene at de er allment akseptert for å være genuine kulelyn.
Automatisk målestasjon
Deltakere i prosjektet skal bygge en mobil automatisk målestasjon som vil plasseres i Hessdalen. Den vil utstyres med de typer instrumenter som er nødvendige for å underbygge eller avkrefte de teoriene ssom er framsatt.
Instrumentene skal konfigureres slik at de vil kunne fungere helautomatisk, og data vil overføres fra målestasjonen til forskere ved hjelp av datakommunikasjon. Det skal også være mulig å fjernstyre instrumenter i målestasjonen.
Det er allerede bygd opp et nettverk av forskere som er interessert i å delta med analysen av målingene. Etter at målestasjonen er bygd opp vil man etablere kommunikasjonslinjer til de aktuelle forskerne på forskjellige universiteter i hele verden.
Ny viten
Prosjektet vil i første rekke bidra til utforskningen av et ukjent naturfenomen, dernest til å gi erfaringer og kunnskap generelt om utvikling og drift av denne type prosjekter. Arbeidet med dette vil på sikt forhåpentligvis føre til en dypere forståelse av mekanismene bak Hessdalsfenomenet, og sannsynligvis gi en forståelse av fundamentale fysiske prinsipper i naturen.
Videre framover
Første del av prosjektet vil som sagt bestå i å prosjektere og bygge en mobil, automatisk målestasjon. En del av dette arbeidet utføres av studenter ved HiØ.
*) Ref. rapporten Project Hessdalen - Instrumentation, Experimental Methods for studying the Hessdalen-Phenomenon in the light of the proposed Theories: a Comparative Overview, av Massimo Teodorani, Ph.D.
Dessuten håper vi at dr. Massimo Teodorani (som er forsker ved Universitetet i Bologna) kan komme til HiØ for å delta i arbeidet med å bygge opp instrumenteringen, være med på å sette i gang mobilstasjonen og å utvide det internasjonale nettverket av kontakter. Samarbeidsavtaler med forskere skal inngås. Man planlegger bl.a. å få til et samarbeid med dr. Stelio Montebugnoli fra Instituto di Radioastronomia i Italia, på området elektromagnetisk (EM)-stråling.
Ytterligere avtaler skal også inngås med andre forskere i nettverket.
Italia
I slutten av mai i år reiste artikkelforfatteren og Bjørn Gitle Hauge til Bologna i Italia. De besøkte der forskningsstiftelsen CNR, som er den største av sitt slag i Italia og nærmest kan sammenlignes med SINTEF her hjemme. De holdt foredrag om Project Hessdalen og ble møtt med stor interesse fra flere fremstående forskere. Mange av dem uttrykte også vilje til å delta i prosjektet. Det var forøvrig første gang at det ble holdt foredrag om og presentasjon av denne type fenomener på CNR-senteret. I tillegg var de også innom Institutt for radioastronomi og ble møtt med samme interesse der. Det kan ellers nevnes at avisen La Stampa (Italias største seriøse avis) bragte en artikkel hvor de to nordmennene ble behørig presentert.
![[UFO-Norway Logo]](/gif/ufonorge.jpg)