Fra arkivet: Nikola Tesla

Nikola Tesla

Av Per Ottesen

(opprinnelig publisert i 1989, spesialutgave av UFO)

Nikola Tesla (1856-1943). Elektroingeniør, født i Smiljau i Kroatia (Jugoslavia). Kom i 1884 til USA og var en tid hos T.A. Edison. Oppfinner med ca. 700 patenter. Beskrev asynkron- og synkronmotorer. Bidro til radiotelegrafiens utvikling, frembrakte de første Teslastrømmer (høyfrekvent vekselstrøm med høy spenning – brukes i elektroterapi), og utviklet kraftoverføring ved trefasestrøm.

Bak denne korte, leksikalske beskrivelsen skjuler det seg et helt enestående menneske. Tesla hadde evner langt utover det vanlige, og var vel på mange måter for langt foran sin tid. Dette førte til at mange av hans ideer og visjoner ble avvist i hans samtid, da ingen skjønte hva han snakket om. Tesla sies også å ha hatt en helt enestående evne til å bearbeide sine oppfinnelser «mentalt» før han satte dem ut i livet. Når han i tillegg er tillagt «overnaturlige» evner, er det underlig hvor lite folk egentlig vet om ham. Han må ha vært en fargerik person i sin samtid.

Jeg har gjort en del undersøkelser om ham, og presenterer resultatet i dette lille heftet. Det sier seg selv at dette bare kan bli «smakebiter» fra Teslas mangfoldige liv og virke, og som forfatter har jeg ingen andre ambisjoner enn å vekke opp (igjen) interessen for denne mannen og hans ideer. Jeg er sikker på at vi har mye å lære både rent praktisk og også på et mentalt/idemessig plan.

 

Barndom og ungdom

Tesla vokste opp i landlige omgivelser. Det blir fortalt at han som barn interesserte seg sterkt for alt som foregikk i naturen, det være seg planter og dyrs liv, vannet i elvene, vinden som feide skyene over himmele, sollyset og alle andre store og små ting som han observerte på sine mange turer i skog og fjell. Han gjorde stadig forskjellige eksperimenter, mange ganger uten noe egentlig mål, men det er hevet over tvil at denne søkingen etter «noe» la grunnlaget for mange av hans store oppfinnelser senere i livet.

Navnet Tesla har forresten en artig opprinnelse; En av Nikolas forfedre hadde sterkt utstående tenner, så han lignet et hoggjern som ble brukt til trearbeider – en tesla. Derfor fikk han det oppnavnet som skulle følge familien som slektnavn for ettertiden.

Nikolas far, Milutin Tesla, var prest i den ortodokse kirken. Han var en framsynt og belest mann, og hadde før han ble prest også vært soldat. Nikola Tesla omtaler sin far i sin selvbiografi som «en mann med god utdannelse, en filosof og skribent som hadde en enestående hukommelse og som ofte siterte tekster på flere forskjellige språk». Faren hadde også et rikholdig bibliotek, som inneholdt både orientalsk og gresk mytologi, historier om livet til helgener, en samling protestantiske ritualer og liturgi, folkesanger, sagn og historier. Han var også godt kjent med Gøthe og Schillers dikt, Voltaires skrifter og selvfølgelig landets egen litteratur.

Dette indikerer ikke bare at Milutin Tesla var en vidsynt og tolerant mann, men også at Nikola, som leste alle farens bøker, var opplært til toleranse og samhørighet mellom mennesker.

Ifølge Tesla var også moren, Duka, svært begavet og kunne utenat hele folkepoem, lange passasjer fra diktsamlinger osv. Alt i alt synes Nikola Tesla å ha arvet en god porsjon av sitt ekstraordinære talent fra sine foreldre.

Han hadde tre søstre, Milka, Angelina og Marcia. Han hadde også en eldre bror, Dane, men han ble drept av en hest da han var 14 år gammel.

Tesla hadde en enestående evne til å definere problemer og arbeide med oppgaver «inne i hodet» og ha svarene klar uten hjelp av papir og blyant. Han brukte dette også i hele sin karriere som oppfinner. Han fortalte at han oppfattet sine ideer og oppfinnelser som konkrete ting. Han kunne eksperimentere og feile, korrigere og bygge om alt uten å sette noe ned på papiret før det hele var ferdig. Han kunne også «lagre» en oppfinnelse i flere år for så å ta den fram igjen og gjøre den ferdig.

På gymnaset i Gospic trodde lærerne at han fusket, for i stedet for å bruke tavlen eller papir for å komme frem til svar på f.eks. en matematisk nøtt, brukte han sine spesielle evner og hadde nesten et svar ferdig umiddelbart etter å ha fått spørsmålet. Lærerne forsto likevel etter hvert at de hadde med et geni å gjøre. Tesla fortalte aldri sine lærere om dette, for han regnet med at de ikke ville forstå noe av det likevel.

Han brukte ellers også sine spesielle evner til å memorere både det han leste og opplevde, og lærte seg fort både fransk, italiensk og tysk. Han hadde ellers en god del språkkunnskaper med seg fra sin lesing av sin fars bøker.

I 1873 begynte Tesla å studere til elektroingeniør ved «Joaneum» Polytekniske Skole i Graz i Østerrike. Tesla hadde ikke bare lett for å lære, han var også et arbeidsjern av de sjeldne, så her kom resultatene fort! Jeg lar Tesla selv fortelle fra sitt første år i Graz: «Nå var den tiden kommet som jeg så utålmodig hadde sett fram til, og jeg satte i gang med mine studier med alle gode intensjoner og fast bestemt på å lykkes. Mine forhåndskunnskaper var over gjennomsnittet takket være det jeg hadde lært av min far tidligere, og de gode muligheter til lærdom jeg hadde hatt. Jeg hadde tilegnet meg kjennskap til flere språk og «vasset» nå gjennom bøkene i flere biblioteker og plukket opp noe her og noe der nærmest tilfeldig. Ikke alt var like nyttig heller, men for første gang kunne jeg fritt velge hva jeg ville arbeide med, og frihåndstegning skulle ikke få plage meg mer (tydeligvis ikke noe yndlingsfag). Jeg hadde bestemt meg for å overraske mine foreldre, og gjennom hele det første året startet jeg arbeidet ved 3-tiden om natten og arbeidet til 11 om kvelden, også alle søn- og helligdager. Ettersom de fleste av mine medstudenter tok forholdsvis lett på tingene, slo jeg naturligvis alle rekorder. I løpet av dette første året tok jeg ni eksamener, og professorene mente jeg fortjente bedre enn høyeste karakter. Bevæpnet med disse meget smigrende uttalelsene dro jeg hjem for å ha en kort ferie.

Jeg hadde ventet meg en triumf-ferd, og ble lamslått da min far stilte seg likegyldig til disse æresbevisninger som jeg hadde arbeidet så hardt for. Dette drepte nesten mine ambisjoner, men senere, etter at min far døde, fant jeg til min store sorg flere brev som han hadde fått fra professorene ved instituttet.
Disse gikk uten unntak ut på at han måtte ta meg ut av skolen hvis jeg ikke skulle dø av overanstrengelse.»

(Dette forklarte farens oppførsel, men det skulle Nikola først få vite senere, i april 1879. Han dro derfor slukøret tilbake til skolen, og vi lar ham fortsette sin historie):
«Etter dette konsentrerte jeg meg hovedsaklig om fysikk, mekanikk og matematikk, og brukte mesteparten av min fritid i biblioteket. Jeg hadde forresten en forferdelig mani med det at jeg skulle avslutte absolutt alt jeg hadde begynt med. Dette fikk meg stadig inn i vanskeligheter. Ved et tilfelle startet jeg å lese Voltaires verker. Jeg oppdaget da til min forskrekkelse at det dreide seg om hundre store bøker med liten skrift som dette monsteret hadde skrevet mens han drakk to-og-sytti kaffikopper «per diem». Vel, det måtte gjøres, men da jeg la fra meg den siste boken var jeg meget glad, og sa «aldri mer»!»

I det andre året Tesla studerte fikk instituttet lånt noe elektrisk utstyr fra Paris. Bl.a. var det med en Gramme-maskin som kunne brukes både som motor og dynamo. Dette var en likestrømsmaskin, og da den ble demonstrert som motor for klassen, likte ikke Tesla at strømvenderen laget en mengde gnister. Professoren, prof. Poeschl, forklarte at så lenge elektrisiteten strømmet i en retning var en strømvender nødvendig for å forandre retningen, og gnistene var derfor uungåelige. Tesla mente at ved å bruke vekselstrøm ville denne strømvenderen være overflødig. «Professor Poeschl gjorde meg den ære å holde en forelesning», forteller Tesla, «hvor han konkluderte med disse bemerkningene: «Herr Tesla kan nok oppnå store ting her i verden, men han vil helt sikkert ikke klare noe slikt. Det ville vært det samme som å få en stø. konstant kraft som tyngdekraften til å rotere. Det er med andre ord ensbetydende med å oppnå et evigvarende bevegelsesmønster – en helt umulig tanke!» Men instikt er noe som overgår kunnskap. Jeg er ikke i tvil om at vi har visse «fine fiber» som gjør det mulig for oss å komme fram til sannheten når vi tillater hjernen å arbeide uten at «logikk» eller annen viljestyrt påvirkning er til stede.
Jeg var selvfølgelig i tvil en stund, imponert som jeg var av professorens autoritet, men snart ble jeg igjen overbevist om at jeg hadde rett, og gikk til oppgaven med all min ungdoms entusiasme og grenseløse selvtillit.»

Tesla ble pengelens, og måtte avslutte sine studier i Graz. Han prøvde å finne seg jobb i Maribor men dette klarte han ikke og måtte dra tilbake til Gospic. I april døde hans far, og han var hjemme til januar 1880. Da dro han til Praha for å studere ved Karlovauniversitetet. Ettersom han ikke hadde penger, holdt han seg mest til lesing i biblioteket og deltok sjelden på forelesningene.

 

Ut i verden

Takket være sin onkel Paja Mandic og Ferenc Puskas fikk han arbeid ved det ungarske telegrafverket. De skulle bygge en telefonsentral i Budapest, og det var her vi ser den egentlige starten på Teslas kreative oppfinnerliv. Han foreslo en hel rekke forbedringer på telefonsentralen.

I februar 1982 kom imdlertid gjennombruddet. Han spaserte i parken Varos Liget i Budapest sammen med en venn, Anatol Szigety. Plutselig hadde han løsningen på det roterende magnetfelt – vekselstrømmen. Hele denne scenen er typisk for Tesla, og er skildret slik:

De to unge mennene spaserte mot solnedgangen, hvor himmelen strålte i alle farger. Tesla siterte høyt fra Gøthes «Faust». Plutselig stoppet han og ropte: «Se på meg, se på meg når jeg snur den»! Hans venn ble meget forskrekket, for det så ut som om Tesla stirret mot solnedgangen, og vennen mente at han kunne snu solen! Men Tesla fortsatte: «Se, hvor jevnt den løper. Se nå når jeg stopper den. Så starter den. Den går like jevnt i motsatt retning»! Tesla så fremdeles rett frem, men vennen kunne ikke se noe. Tesla ble nå noe roligere, og forklarte sin venn at han nettopp hadde løst problemet med vekselstrøm. Han avslørte også at han kunne se for seg motoren i full virksomhet, og at han ikke behøvde å lage noen tegning. Fordi hans venn bare kunne se den klare luft foran dem, ble det likevel til at de dro hjem og diskuterte oppfinnelsen i detalj.

Han ønsket å eksperimentere, men møtte ingen forståelse (han hadde fortsatt ikke penger). Ferenc Puskas anbefalte ham til sin bror Tivadar som var representant for Compagnie Continentale Edison de Paris. I april 1882 dro Tesla til Paris.

Tesla reiste nå i et par år rundt omkring i Frankrike og Tyskland og reparerte kraftstasjoner. I Strassbourg reparerte han regulatorer for buelamper. På jernbanens verksted konstruerte han sin første motor og demonstrerte den i juli 1883. Han fikk heller ikke nå noen til å satse på oppfinnelsen, og da det viste seg så vanskelig å skaffe midler for å arbeide videre med motoren bestemte han seg for å reise til Amerika.

Han hadde i disse to årene gjort ferdig sitt vekselstrømsystem og hans berømte flerfase-system var en realitet. Den første induksjonsmotoren var også bygd og demonstrert. Nikola Tesla var derfor ikke helt tomhendt da han i juli 1884 kom til New York med en anbefaling til Thomas Alva Edison i lomma.

Møtet mellom disse to var ikke særlig oppløftende. Edison tilhørte som kjent likestrøm-skolen, og Tesla var jo oppfinner av vekselstrømmen. Dette måtte bli et møte hvor man følte hverandre på tennene. Men Edison var også klar over hvor dyktig Tesla var, og kunne ikke derfor uten videre avvise ham. Tesla ble derfor meget motstrebende ansatt hos Edison.

 

Hendelsen på Oregon

Tesla hjalp Edison ut av en meget kjedelig situasjon da Edisons elektriske lysanlegg på en av datidens flotteste skip, d/s «Oregon», sviktet fullstendig. Edison klarte ikke å finne feilen, og Tesla ble sendt ombord. Neste morgen fungerte alt som det skulle. Dette førte til at Tesla en tid senere la fram planer for hvordan man kunne forbedre Edisons dynamoer og samtidig senke utgiftene. Edison ba ham sette i gang, og lovet ham 50.000 dollar som belønning hvis resultatet svarte til forventningene. Tesla arbeidet på prosjektet i flere måneder, og hadde til slutt fullført tegningene til 24 typer dynamoer. Noen av disse ble bygget og utprøvd, og viste seg å virke meget tilfredsstillende. Edison tok ut patent, men da Tesla ba om sine 50.000 dollar, påsto Edison at det hele var ment som en «spøk». Tesla ble selvfølgelig rasende, og sa opp på timen…

Episoden med Edison var ikke ny for Tesla. Både før og senere ble han med jevne mellomrom utsatt for smarte forretningsmenn som gjorde seg rike på hans patenter, samtidig som de prøvde å fortie hans medvirkning til stadig nye landevinninger innen vitenskapen. Det er vel det som er hovedgrunnen også i dag til at Tesla er så lite kjent, ikke minst blandt amerikanerne som har mest å takke ham for.

Men han fikk også hjelp fra mennesker som så hans geni og enorme skaperkraft. Etter at hans selskap Tesla Electric Light and Manufacturing Company, som bl.a. laget buelamper og hvor han hadde tatt ut sin første patent i USA for forbedring av buelamper og en spesiell dynamo som skulle forsyne buelamper med elektrisk kraft gikk konkurs i den store økonomiske krisen i 1886, fortelles det at Tesla i en periode var så blakk at han måtte ta på seg grøftgraving for 2 dollar dagen. Formannen for gravingen ble klar over at han hadde med et geni å gjøre, og introduserte Tesla for A.K. Brown i The Western Union Telegraph Company. Brown slo seg sammen med en venn, og sammen finansierte de et laboratorium og verksted for Tesla i det samme strøket som Edison arbeidet. Dette var starten på Tesla Electric Company, og året var 1887.

 

En meget aktiv periode

Det kom nå en nærmest utrolig strøm av nye oppfinnelser fra Tesla. The U.S. Patent Office fant hans oppfinnelser så originale og grunnleggende at det begynte å utgi en lang rekke patenter. Bl.a. tok han den 12. oktober 1887 ut sin første patent for en vekselstrømmotor (elektro-magnetisk motor). Deretter fulgte over førti patenter for flerfasesystemet – motor, generator og distribusjon/overføring av elektrisk kraft. Dette betydde en voldsom framgang for elektrisiteten som kraftkilde, og det slo bena unna mange yndlingsbegreper i den vitenskapelige verden.

«Nådestøtet» satte han inn i mai 1888, da han foreleste for The American Institute of Electrical Engineers. Her demonstrerte han vekselstrøm, og beviste at elektrisk kraft nå var «geografisk frigitt». Vekselstrøm kunne overføres over lange strekninger, mens man med Edisons likestrømsystem var avhengig av en kraftstasjon i sentrum av hver rute på ca. 3-4 kvadratkilometer.

Hvis strøm skulle bli en kraftkilde av slike dimensjoner som Tesla mente å forutse, ville dette være en umulig situasjon, for den enorme mengde kraftstasjoner som trengtes ved likestrømsutbygging ville kreve alt for mye plass.

En av tilhørerne ved denne berømte forelesningen var George Westinghouse, oppfinneren av luftbremser for tog. Han forsto umiddelbart at vekselstrøm hadde enorme muligheter, og han kjøpte patentene for 1 million dollar og satte igang med utbyggingen. Muligheten for å produsere elektrisitet i store mengder på ett sted og overføre den forholdsvis rimelig til andre steder langt unna, ga støtet til den store Niagara-utbyggingen (1895-1903). Man kan nå si at fra dette punkt ble elektrisitet «forfremmet» fra en kilde til belysning i enkelte avgrensede by-områder til å bli kraft- og lyskilde over alt hvor det trengtes.

 

Tesla-coilen og neonrør

Tesla hadde nemlig flere ideer på lager. I håp om å utvikle et lys mer effektivt enn den vanlige glødelampen, begynte han forskning på høyfrekvent vekselstrøm. Han trengte stadig større spenning, og i 1891 utviklet han den berømte «Tesla-coilen» (transformator). For å kunne benytte slik høy spenning som han nå kunne utvikle, laget han flere forskjellige gassfylte, fosforkledde glasskolber uten glødetråd. Dette var prototypen på våre dagers noen- og lysrør.

 

Diatermi

Mens han arbeidet med høyfrekvent strøm ble han også oppfinner av en helt ny og banebrytende behandlingsmetode for skader som kunne utbedres ved hjelp av varme inne i kroppsvevet. Han fant ut at de nå så velkjente Tesla-strømmer, som er høyfrekvente elektriske svingninger, ikke gjorde noen skade når de gikk gjennom kroppen, men ga en varmevirkning som bl.a. kunne løse opp spente og ømme muskler. Dette var starten på det som kalles diatermi. Det finnes vel neppe noen idag som ikke har prøvd dette en eller annen gang.

 

Det første elektriske uret – og litt til…

Under sitt arbeid med å lage generatorer som leverte en jevn strøm, dvs. jevne svingninger for å unngå at f.eks. lyset flimret, laget han en generator som var så stabil at han bygde og drev en klokke med den. Dette var første gang noe slikt ble demonstrert, og tenk bare på hvordan dette har utviklet seg!

Han brukte også en god del tid på å perfeksjonere den mekaniske delen av generatoren og eksperimenterte med mekanisk resonans. Ett av disse eksperimentene besto av en plattform som han hadde koblet til en sylinder. Plattformen var isolert fra gulvet med kork. Alle som sto på plattformen opplevde en meget behagelig massasje, men svingningene var så «rene» at andre effekter kunne oppstå, og det gjorde de!

 

Forfatter med hastverk

En historie går om dette eksperimentet; Mark Twain stakk innom for å se hva Tesla drev med. Han bestemte seg for å prøve ut den vibrerende plattformen, og fant massasjen så behagelig at han nektet å gå av igjen tross Teslas advarsler. Twain oppdaget snart nok hvorfor Tesla var bekymret – og forlot plattformen i stor fart med kurs for toilettet! Vibrasjonen hadde nemlig etter en tid en kraftig lakserende virkning.

I et annet eksperiment boltet Tesla sylinderen til en bjelke i laboratoriet. Vibrasjonene forplantet seg gjennom bjelken og inn i fundamentet på bygningen, spredte seg til husene i nabolaget og skapte et lite jordskjelv. Vinduer og rør ble ødelagt, og naboene ble hysteriske. Da vibrasjonene til slutt sentrerte seg i hans eget laboratorium og truet med å ødelegge hele huset måtte Tesla stoppe maskinen med et solid slag med en slegge.

Et annet biprodukt av eksperimentene i denne tiden var bruk av transformatorolje for å ta opp og fordele en del av den varmen som ble utviklet i transformatoren. Dette var en revolusjonerende teknikk for sin tid, og er i bruk den dag i dag.

Han reiste i årene 1891 til 1894 rundt omkring i Amerika og Europa og holdt forelesninger om høyfrekvent strøm med høy spenning. Interessen var enorm. Det blir påstått at det ved hundreårsskiftet neppe fantes et universitet i hele verden som ikke hadde kjøpt inn Teslas transformator for å kunne demonstrere Tesla-strømmene. Han var nå et like kjent navn som Edison over hele verden.

 

Og så fant han opp radioen

Selv om Marconi fikk æren for å ha oppfunnet den trådløse radio, hadde Tesla allerede mange år tidligere utviklet utstyret som gjorde trådløs overføring av radiobølger praktisk gjennomførbart – hans patenter beviser dette. Han «stakk innom» denne delen av vitenskapen i sine forsøk på å overføre strøm uten ledning.

 

Røntgenstråler

I 1892 fortalte Tesla i sine forelesninger at når han brukte sine «molekylær-bombardement-lamper» fikk han hvitt lys, svart lys og noen «svært spesielle strålinger». Disse svært spesielle strålingene ga bl.a. silhuettbilder på fotografiske plater i en metallkasse. Strålingene ble senere identifisert som røntgenstråler.

I 1886 eksperimenterte han med røntgenstråler og ga detaljerte instrukser for arbeid med slike stråler.

 

Colorado Springs

Etter invitasjon fra sin patent-rådgiver og Colorado springs Kraftselskap, dro Tesla til Colorado Springs for å fortsette sine eksperimenter. Der bygde han et stort laboratorium i tre og utstyrte det med en enorm transformator som utviklet elektrisk strøm med spenning opp til 12 millioner volt, og som ga gnister som var nesten 50 meter lange. I 1899 lykkes han endelig i å bevise at systemet virket tilfredsstillende.

 

Signaler fra andre planeter?

I Colorado Springs mottok Tesla det han trodde var signaler fra en annen planet! Han hadde interessante teorier om dette: Bl.a. sa han at eventuelle beboere av andre planeter til og med kunne ha en annen kjemisk sammensetning enn menneskene. Han foreslo også at hvis vi skulle prøve å kommunisere med «andre» skulle vi bruke tall. Han sa det så enkelt at «hvis vi sier en, to, tre og svaret fra «de andre» er fire, vet vi at vi har kontakt».

Men tilbake til Colorado Springs; Innbyggerne i byen ble motstrebende vitne til kjempelynene og de kraftige tordenbrakene som Tesla laget mens han opererte kjempetransformatoren. Her klarte han å fremstille kulelyn, og laget en teori om deres natur.

Mens han foretok disse eksperimentene kunne atmosfæren omkring bli så ionisert at sommerfuglene i området fløy forvirret i ring, mens en blå glød dekket vingene deres. Å ta seg et glass med vann kunne føre til at man fikk statiske strømstøt fra kranen. Og for å holde folk unna laboratoriet slik at de ikke skulle bli skadet, fortalte Tesla at han arbeidet med et nytt våpen som var i stand til å drepe 300.000 mennesker samtidig. Trusselen virket, men det førte også til alle slags rykter om hva Teslas arbeid «virkelig gikk ut på» mens han var i Colorado Springs.

Og Tesla gjennomførte som alltid alle sine viktige eksperimenter iført snippkjole, og han var tre tommer høyere enn vanlig fordi han hadde tykke gummisåler under skoene for å unngå strømstøt….

 

Og underet skjer

Mens han drev med disse eksperimentene, klarte han uten ledning å få det til å lyse i 200 lamper som var 40 km unna hovedtransformatoren. Mens leksika nøkternt karakteriserer dette som delvis vellykket (det var ikke alle pærene som tente), nølte ikke Tesla med å erklære at eksperimentet var en suksess og at han hadde lykkes i å bygge opp den naturlige elektriske svingningen i jorden til å bli så kraftig at den ble i stand til å føre store mengder med elektrisk kraft.

Nå foreslo han å bygge en kraftstasjon i passende størrelse slik at han kunne gi en praktisk demonstrasjon av sitt nye verdensomspennende system for distribusjon (broadcasting) av elektrisk kraft og informasjon (data, radiobølger osv.) over hele planeten. Det eneste problemet var det samme som Tesla hadde slåss mot siden ungdommen og som han aldri helt klarte å overvinne – han var blakk igjen…)

FieldYearPatents Direct Current1886-1887commutators
regulators
electric arc lamps Polyphase and single-phase alternating current1886

1887-1889

 

1888
1889three-phase motors
armatures
magnetic poles
asynchronous and synchronous
three-phase motors
single-phase motors
transformer for the control of asynchronous motors
electric power transmission, conversion and
distribution of electricity by three-phase
current
asynchronous generators
alternating current regulators High-frequency and
high-voltage current1890

1891-1896
1892-1898

1894
1896high-frequency generators
high-frequency transformers
light bulbs for high-frequency currents
condensers
methods in the production of high-frequency currents
high-frequency oscillators
electric cconductors for the trasmission of
high-frequency currents
high-frquency currents for the production
of ozone Radio engineering1896-1914

1897
1898wireless telegraphy
remote control
detectors
control method and apparatus for
wireless power transmission
transformers with spiral and cone coils for
very high voltages
methods for the insulation of electric
conductors Miscellaneous1889-1922thermo-magnetic motors
steam engines
turbines
pumps
speedometers
instruments for high frequencies, etc. Data according to Vojislav Popovic, «Nikola Tesla», Belgrade 1956, pp. 207-208

 

Kulelyn og solenergi

Tesla hadde viet 8 sider av sin dagbok fra 1899 til å lage en «grovskisse» av en teori om hvordan man kunne utnytte «lyskulene» eller kulelynene som var et av resultatene av Colorado Springs-eksperimentene til å utvikle energi ved fusjon. På bakgrunn av denne teorien drives det i dag eksperimenter med noe man kaller en «lyskule-fusjon-reaktor» som man har store forhåpninger til. Tesla foreslo også å sende opp «kraftstasjoner» i verdensrommet som kunne samle opp solenergi og overføre denne energien til jorda ved hjelp av mikrobølger!

 

Fri energi

Og så kommer vi til ett av de uklare, men svært spennende kapitler i historien om Tesla. Det fortelles at Tesla hentet fri energi fra taket ved hjelp av en liten antenne! Dette skulle gi ham all den elektrisiteten han trengte for å drive motorer, gi lys og varme osv. Alt dette skulle foregå uten noen form for ledninger og stikkontakter. Allerede mens han drev sitt laboratorium i New York på slutten av 1880-tallet sies det at han brukte dette systemet, og at han hadde lyskilder som han kunne flytte med seg der han trengte det best i laboratoriet.

 

Men….

Etter kilometerlange studier av kilder, har jeg funnet ut at realitetene av denne påstanden er som følger; Tesla hadde virkelig lamper uten ledning! Han hadde allerede på den tiden tatt i bruk sitt trådløse overføringssystem for elektrisk kraft i laboratoriet sitt. Han hadde flere muligheter for belysning, både med og uten ledning. Ett av dem var en glasskolbe med en enkelt ledning som var koblet til en kule av karborundum (silisiumkarbid). Denne kulen eller knappen ble selvlysende når den ble utsatt for høyfrekvent elektrisitet. Andre, og mer anvendelige lyskilder var forseglede (og gassfylte) glassrør og -kolber som glødet når de ble «bombardert» med elektrisitet. Elektrisiteten han trengte til dette kom nok fra en strømkilde i huset. Han hadde satt opp en ledning rundt taket i laboratoriet og denne var forbundet med en transformator. Ved hjelp av hans trådløse overføringssystem, eller «bombardement» av elektrisitet ville glassrørene nå lyse eller gløde når han hengte dem opp forskjellige steder i rommet, selv om de ikke var forbundet til strømkilden med en ledning. Hvis han trengte mer lys, kunne han ta ett nytt rør og henge det opp der han ønsket det. Bilder som ble tatt på denne tiden viser at han hadde slike glassrør bøyd i forskjellige former – som stjerner og til og med ord . m.a.o. den første demonstrasjonen av anvendt «neon-skrift».

 

Antennen på taket

La oss nå se på «antennen på taket». Det er riktig at Tesla utarbeidet et slikt system, men han brukte det ikke i denne perioden. Han skildret imidlertid systemet, som gikk ut på at man kunne trekke fri energi fra jordens naturlige elektriske felt, som han uttrykte det. Men han kan ha ment fri (free) i betydningen «gratis», for denne energien måtte tilføres fra kraftstasjoner rundt omkring på jorden. Jeg har sett kilder som ikke tar dette forbeholdet, og det er ikke det spor rart, for Tesla påsto at han forandret svingningene i jordens elektromagnetiske (eller elektriske) felt slik at det ble i stand til å «bære» enorme mengder elektrisk kraft. Det er da lett å utlegge det slik at man kan trekke energi fra det elektromagnetiske feltet, men at tilgangen blir så mye større når det blir tilført energi fra mange kraftverk over hele verden. Tesla var meget opptatt av dette, og snakket mye om å produsere elektrisk kraft ved hjelp av vann, både fra elver og tidevann.

Så fort dette systemet var utviklet, sa Tesla, ville det bare være nødvendig å stikke en antenne opp i lufta og en jordkontakt ned i bakken for å få energi både til lyskilder og motorer over hele verden. I 1894 ga han et intervju hvor han forklarte ideen i detalj, og nevnte da også at man kunne sende meldinger verden rundt etter det samme prinsippet! Men i mars 1895, akkurat da han var i ferd med å avslutte arbeidet, brant laboratoriet hans ned til grunnen. Alt utstyr og alle notater gikk tapt, og selvfølgelig, hadde jeg nær sagt, var ingen ting forsikret!

 

Laboratoriet bygges opp igjen – og Tesla foretar en berømt demonstrasjon….

Denne gangen spilte han på sitt kjente navn, og klarte å sikre seg nye støttespillere. Det tok ham over et år å bygge opp igjen utstyret som hadde gått tapt i brannen. Men til slutt, i 1897, kunne han endelig demonstrere systemet. Det gjorde han med å sende signaler fra laboratoriet sitt til en båt i Hudsonelva, 38 kilometer unna.
Den første offentlige demonsrasjonen kombinerte han med også å demonstrere en elktronisk robot. Teslas robot var en radiostyrt båt. Demonstrasjonen ble holdt i Madison Square Garden i 1898 og var en stor suksess. En stor tank hadde blitt bygd i hallen. Båten var mange fot lang, bygd av jern med forseglet overbygg, og lignet nesten på et ombygd victoriansk badekar!

Fordi han ville beskytte patentet, avslørte han ikke at han hadde innebygd nokså avansert utstyr i båten. Toppen var forseglet og bare en antenne var synlig. Han demonstrerte enkle effekter, så som blinkende lys og styring osv. Store menneskemengder fylte hallen for å se på båten. De sto og ropte hva Tesla skulle gjøre, og han skrudde på brytere og fikk båten til å oppføre seg akkurat som de ville. For tilskuerne så dette ut som ren magi, men for Tesla var det bare «… den første av en ny rase, roboter. Mekaniske menn som vil gjøre arbeidet for menneskeheten».

 

Teleautomatics

Mer enn femten år senere skrev Tesla mer utfyllende om sine oppdagelser, hvor han kalte robotene for «Teleautomatics». Her gikk han videre, og skildret hvordan denne oppfinnelsen kunne brukes til å fjernstyre raketter, fly og båter. Han sa også at han kunne bygge fly uten vinger og propeller som han kunne få til å fly i enorme hastigheter – og han berørte muligheten for å lage computere! I den forbindelsen sa han om sine roboter at de han demonstrerte var maskiner som fikk sine ordrer utenfra, men at han anså det mulig å bygge maskiner som kunne tenke selv, og utføre selvstendige arbeidsoppgaver!

 

Mer om fri energi

Men for å avslutte sekvensen om verdensomspennende distribusjon av «fri» energi; Tesla ble spurt om dette systemet på sin 80-årsdag. Det sies at han ikke viste noen tegn på harme over det faktum at milliarder av dollar var brukt på et distribusjonssystem for elektrisk kraft som egentlig var helt avlegs. Han sa bare at han antagelig hadde vært for tidlig ute med oppfinnelsen, og at han nå hadde slått seg til ro med at så lenge verden klarte seg med hans flerfase-system for elektrisk kraft fikk det være som det var. Men han la også til at den dagen verden trengte det, ville han ha systemet ferdig til bruk. Det ser imidlertid ikke ut til at noen kjenner til dette i dag – det er i alle fall svært vanskelig å finne ut noe mer om det. Det er vel heller ikke så rart at de som eventuelt vet noe om det holder det for seg selv, for det ville jo bli litt av en «revolusjon» hvis dette systemet skulle bli introdusert nå. Allerede da Tesla hadde systemet ferdig og ville offentliggjøre det, ble han stoppet med argumenter som allerede var gode nok den gangen, og på ingen måte mindre gode i dag, og historien er som følger: Tesla forklarte systemet sitt for finansfyrsten J.P. Morgan. Morgan sa med en gang at Tesla ikke måtte finne på å introdusere noe slikt, for som han sa, «dette er jo helt upraktisk, for det vil gjøre det umulig å få penger for det». Hvis folk kunne få så mye elektrisk kraft de bare ønsket ved å sette en antenne på taket ville dette medføre store økonomiske problemer utover landet, mente han, og pekte på at forhandlere av ledninger, stolper og elektrisk utstyr nå kunne tjene seg en formue. Elektrisiteten kunne måles, og enhver betalte for den strømmen de brukte. Dette ville det nå bli slutt på, til stor skade for svært mange mennesker. Tesla argumenterte med at elektrisiteten skulle være gratis, og kalte den en gave fra Gud til menneskeheten, men Morgan fnyste av slik tullprat. Tesla hadde nok tenkt at noen skulle betale for produksjonen av strøm, for han skriver at land som har mye vannkraft vil kunne tjene stort på å eksportere denne. Men han var vel her, som i de fleste andre sammenhenger, ute av stand til å vurdere praktisk økonomi, så jeg antar at han ikke hadde så klare forestillinger om hvordan disse pengene skulle innkasseres.

 

Forskning på fri energi?

Jeg har snakket med fagfolk om det trådløse overføringssystemet for elektrisk kraft, og de sier at den slags forskning ikke pågår (med noen få unntak) fordi strålene villi bli for farlige (noe Tesla mente de ikke ville være). Det er imidlertid et prosjekt i gang i regi av Center for Advanced Technology i California. Et forskerteam prøver ved hjelp av Teslas transformator å tappe energi fra jordens elektromagnetiske felt. Om dette har lykkes eller om eksperimentet pågår enda, har jeg ikke klart å finne ut. Jeg har også hørt vage rykter om at andre grupper arbeider med dette, men det er nesten umulig å få konkrete opplysninger.
Men kanskje finnes hemmeligheten i Teslas egne notater ett eller annet sted? Problemet er bare det at hans notater mange ganger er så lite informative at det er rent «hjerteskjærende» ifølge forskere som har sett dem. Husk at Tesla hadde mange av sine «notater» og tegninger lagret i hodet, så han var vel ikke så veldig nøye med føring av notater så lenge det ikke dreide seg om en patentsøknad.

 

En berømt avisartikkel

Da han kom tilbake til New York i slutten av 1899 møtte han en nær venn ved navn Robert Underwood. Denne var en av redaktørene i Century Magazine, og han ba Tesla skrive en artikkel for deres spesielle «Århundreskifte-nummer». i denne artikkelen avslører Tesla seg som en teknologisk «visjonær» av dimensjoner; For det første påsto han med stor kraft i artikkelen at brenning av fossilt brennstoff for å produsere elektrisk energi er «barbarisk» og fullstendig meningsløst. Han anbefaler derfor at bare vannkraft skal brukes til å fremstille elektrisk kraft, og sier videre: «Det er klart at all elektrisk energi som blir produsert av rennende vann (eg. vannfall), og som sparer så mye brennstoff (fossilt) er en netto besparelse for menneskeheten. Denne metoden er også så mye mer effektiv i og med at det blir produsert kraft med svært liten utgift av menneskelige anstrengelser, og er den mest perfekte av alle kjente metoder for å fratvinge energi fra den solen som bidrar på så mange vis til framskritt for vår sivilisasjon». Han sa også at energien fra kull burde tas ut ved hjelp av tørrbatterier i stedet for å brenne det.

Han fortsetter med å si at hans distribusjonssystem (broadcasting system) begynte med oppdagelsen av at han kunne sende elektrisk kraft gjennom luften og at systemet var komplett da han forsto at han kunne forårsake de riktige svingningene i jordens elektriske felt. Hans plan gikk da ut på at all elektrisk kraft som var nødvendig over hele jorden kunne bli skaffet med vannkraftverk stasjonert ved elver rundt omkring i verden. Ved å bruke hans distribusjonssystem kunne alles behov for elektrisk kraft bli dekket ved et energisystem som i sin helhet var basert på fornybare energikilder. Og, sa han, dette var den beste måten man kunne nyttiggjøre seg solenergi på.

I en annen del av artikkelen gir Tesla en av de tidligste beskrivelser av våpenkappløp da han sier: «Det har blitt argumentert med at å perfeksjonere våpen med stor ødeleggende kraft vil stoppe krig. Dette trodde jeg lenge selv også, men nå vet jeg at dette er et fatalt mistak. Slik utviklingsarbeid vil i stor grad endre en krig, men ikke stoppe den. Tvert imot, jeg tror at for hvert nytt våpen som blir oppfunnet, ja hvert skritt som blir tatt i en slik retning, bare inviterer nye talenter og nye spesialiteter. Det igjen fører til nye anstrengelser og ny inspirasjon, som i sin tur fører til ny utvikling.»

Hovedbudskapet i artikkelen var likevel at all energi som samfunnet hadde bruk for måtte komme fra fornybare kilder, og at Tesla hadde et perfekt system for å realisere dette. Han arbeidet altså med dette i årevis før noen skjønte at elektrisk kraft i store mengder ville bli helt nødvendig for at samfunnet skulle kunne fungere. Husk at på denne tiden var elektrisitet fortsatt hovedsaklig brukt som lyskilde, og også det i en begrenset utstrekning.

Artikkelen fikk stor oppmerksomhet. En av de som ble interessert var millionæren J.P. Morgan. Han inviterte Tesla hjem til seg slik at han kunne fortelle detaljert om sitt system. Morgan gikk med på å stille seg bak første fase av Teslas prosjekt (men ikke hele). Dette var et gigantisk radio- og kringkastingssystem som skulle bygges på Long Island.

Pengene Morgan bidro med var på langt nær nok til å realisere et så stort prosjekt, men det var tross alt en start. Tesla planla å bygge et kjempestort tårn i Suffolk County på Long Island, og fikk hjelp fra en lokal entreprenør, som håpet på å få solgt hus til de tusenvis av mennesker som skulle arbeide på prosjektet. Prosjektet ble kalt Wardencliff.

 

Wardencliff-prosjektet

Det er ikke lett å se omfanget av prosjektet som Tesla la opp til. For en mann som var overbevist om at han kunne bestemme jordens vibrasjon, kunne jo ikke noe annet enn et verdensomspennende kringkastingssystem duge. Han planla å etablere et monopol på alle former for kringkasting, og en liste over de tjenester han ville kunne tilby var trykt i brosjyren han utga i forbindelse med prosjektet.

Brosjyreteksten er som følger:

 

The Wardencliff Vision

Den første kraftstasjonen i Verdenssystemet kan komme i drift i løpet av ni måneder. Med denne kraftstasjonen kan det nå bli mulig å oppnå elektrisk energi på opp til ti millioner hestekrefter og stasjonen er bygd for å dekke et så bredt spekter av tjenester som det er økonomisk forsvarlig å gi. Av disse tjenestene kan bl.a. nevnes:

Sammenknytning av alle eksisterende telegrafsystemer i hele verden. Etablering av en hemmelig og utilgjengelig telegraflinje til bruk for regjeringer. Sammenknytning av alle telefonselskaper og -linjer over hele verden. Verdensomspennende distribusjon av nyheter ved hjelp av telegram eller telefon i samarbeid med pressen. Etablering av overføringslinjer for begrensede opplysninger fra private personer. Sammenknytning og distribusjon av børsnoteringer fra hele verden. Oppretting av et verdensomspennende distribusjonssystem for musikk osv. Universell registrering og vising av tid ved hjelp av billige klokker. Disse vil vise tiden med astronomisk nøyaktighet, og vil ikke trenge ettersyn. Faksimileoverføring av skrevne og trykte dokumenter, brev, sjekker osv. Etablering av et verdensomspennende navigasjonssystem for skip. Dette skal gjøre det mulig å styre perfekt uten hjelp av kompass, og man skal kunne fastslå nøyaktig posisjon, tid og fart. Dette vil forebygge kollisjoner og ulykker osv. Innvie et system for trykking av tekster både på land og på havet. (Telex?) Reproduksjon (overføring) til alle verdenshjørner av fotografier, tegninger og tabeller. Dette er litt av en liste – vi må helt inn i våre dager før vi kjenner oss igjen. Og man må for ettertiden også leve med spørsmålet: Ville alt dette ha fungert som planlagt? Verden fikk nemlig aldri oppleve det. Morgan mistet interessen (kan det ha hatt sammenheng med Teslas ideer om gratis strøm til verden?). Tesla hadde også planer om et rent overføringsopplegg av strøm fra Niagara Falls. Dette ble heller ikke realisert, og da Morgan trakk seg ut fikk også andre støttespillere kalde føtter og trakk seg ut. Dermed veltet hele prosjektet. Før Morgan trakk seg ut hadde wardencliffprosjektet kommet såpass langt at man hadde bygget selve kraftstasjonsbygningen og et tretårn med en «dom» på toppen, ca. 50 meter høyt. Det er trist å tenke på at hvis Tesla hadde fått noen få måneder på seg og den nødvendige støtte, ville vi kanskje ha sett «menyen», gjengitt ovenfor, realisert i 1901!

 

Kan vi tro at dette var mulig?

Mange tror at dette aldri ville ha virket, bl.a. fordi jordskorpen i seg selv ville ha representert en hindring som kunne ha omgjort energien til varme. Og det var også mange andre innvendinger – er det ikke alltid det da? Men heller ikke i dag vet vi alt om elektrisitetens natur. Kanskje Tesla visste noe som ikke vi vet? Utstyret og tårnet ble i alle fall solgt, og snipp, snapp, snute – eventyret var ute – og denne gang for godt. Tesla fikk aldri senere mulighet til, i full skala, å arbeide videre med sine elektriske eksperimenter, for han fikk ikke midler til å bygge seg et laboratorium. Og da han nektet å utvikle andre patenter for å tjene penger, var det også heller smått med inntekter generelt. Han hadde satset på sitt livs «kvitt eller dobbelt» og tapt alt!

 

En revolusjonerende turbin?

Det siste store prosjektet Tesla arbeidet med var en ide for en ny slags turbin. Denne var selvfølgelig ikke en tradisjonell turbin med skovler eller vinger. Han hadde funnet en annen løsning, nemlig skiver med hull i etter et bestemt system. Disse skivene var «tredd» på en aksling, og det hele lå i et rør. Vann, damp, komprimert luft eller en eksploderende luft/brensel-blanding kunne brukes til å drive turbinen. Den første prototypen, som var 6 tommer i største diameter, utviklet 30 hestekrefter. Men denne gangen var han for sent ute. I mange år hadde andre arbeidet med å finne en brukbar løsning på den tradisjonelle turbinen, og de fleste problemer var løst eller sto foran en løsning. Man trenge dermed strengt tatt ikke Teslas turbin, og ingen orket derfor å samarbeide med denne dominerende mannen lenge nok til å få den ferdig i detalj. Problemet var nemlig at den gikk så fort rundt at skivene ble skadet, og man hadde ikke metallegeringer som var sterke nok til å tåle belastningen. Metallurgien har gått med sjumils-støvler i vårt århundre, men fortsatt ser det ikke ut til at behovet for Teslas turbin er til stede – eller er den glemt?

 

De senere år av Teslas liv

Senere ble det ikke særlig flere patenter fra Tesla. Uten penger fikk han ikke bygd prototyper. Uten prototyper fikk han ikke tatt ut patent, og uten patent ville han ikke avsløre sine ideer. Fra 1912, da han forlot Allis Chalmers Companys laboratorium «fordi de ikke ville bygge turbiner slik som jeg ville», var han uten arbeid. Han drev fortsatt med sine «mentale» eksperimenter, men bortsett fra spredte oppslag i avisene om (gjerne) fantastiske oppfinnelser og ideer var han for det meste «ute av sirkulasjon».

Jeg nevnte presseoppslagene. Her var han ikke snau – og pressefolk elsket ham! Spørsmålet er bare om dette var reelle oppfinnelser eller om det var en eldre herremanns behov for oppmerksomhet. Jeg kan nevne noen eksempler, og så får leserne dømme selv:

 

Fly og raketter

Tesla hadde med seg tegninger til et fly da han kom til USA i 1884. Han skal ha konstruert et slags luftskip i 1893 og et fly, uten vinger og propeller, hadde han hatt ideen til helt siden gymnasdagene. Flyet skulle opereres med lyd men han hadde ikke hatt ferdig fremdriftssystemet som trengtes. I 1915 påsto han at nå var problemet løst, og at dette flyet, «fullstendig drevet av reaksjon, og som kan drives mekanisk eller ved energi overført trådløst, vil gi oss et kraftig argument for en snarlig fred». Dette flyet kalte han «Kulen» og det indikerer vel flyets form. I samme artikkelen skildrer han hvordan han kan fjernstyre raketter til mål flere tusen kilometer unna og la dem styrte meget presist hvor han ønsker.

 

Antikrigsmaskin

Ingen var interesserte i flyet, og da han tilbød USA og Storbritannia en «antikrigsmaskin» i 1935 fikk denne samme skjebne. «Antikrigsmaskinen» var utstyr som skulle gjøre det mulig å bygge en usynlig og ugjennomtrengelig vegg av polarisert lys langs landegrensene. Det høres for fantastisk ut selv i dag, så vi skjønner lett at man takket nei den gang.

 

Dødsstråler

Når vi først er inne på krigsutstyr fra Teslas hånd er det også interessant å lese i et amerikansk oppslagsverk at «Tesla på sine eldre dager påsto at han hadde oppfunnet en «dødsstråle» som var kraftig nok til å ødelegge 10.000 fly på nesten 50 mils avstand, og at den kunne utslette en hærstyrke på en million mann i et eneste blaff». Her er selv Lyn Gordon rene amatøren!

 

Radaren

En oppfinnelse fra Teslas hånd kan jo gjerne stormaktene angre på at de ikke tok notis av. Radaren. Allerede i 1901 hadde Tesla skildret bruken av radar. Der nevner han hvordan man kan anslå avstanden til f.eks. et stormsenter, beregne farten stormen har og hvilken retning den tar. Han mener derfor at den ville være nyttig f.eks. for meteorologer, og at den kan være anvendelig for mange oppgaver til sjøs. I 1917 gjentok han dette, og skildret radaren i detalj, men ingen brydde seg om hva han sa.

 

Hva slags mann var Tesla?

Han var omhyggelig med seg selv, full av selvtillit og førte seg på en likevektig og rolig måte. Han viste aldri interesse for det annet kjønn, og giftet seg aldri. Han hvilte aldri mer enn 5 timer om natten, og påsto at han bare sov i to av disse timene. Han hadde stor sjarme, og ble litt av en «løve» i New Yorks sosietet. De forbindelsene han fikk der, gjorde at han i en tid fikk økonomisk støtte fra noen av de rikeste og mest innflytelsesrike menneskene i landet. Men han ble til syvende og sist lurt av de fleste, og ikke bare fratatt fortjenesten av sitt arbeid , men også anerkjennelsen og æren.
Han likte å demonstrere sine oppfinnelser. Etter et bedre måltid kunne han godt ta med alle sine gjester til laboratoriet. Der utløste han lange lyn og gnister, og lot sine gjester avbilde mens de holdt lysende glasskuler som ikke hadde noen form for ledning. Han hadde en fin dramatisk sans, og likte godt å være en slags «elektrisitetens fremste trollmann».

På noen felter var han nærmest en karikatur av «den gale oppfinner». Han var eksentrisk og av en eller annen grunn livredd for bakterier. Når han spiste på sin faste restaurant, Delmonico’s på Waldorf-Astoria Hotell, ble det hver gang lagt frem 18 rene linservietter som han brukte til å tørke av bestikk, glass og tallerkener. Han hadde en forkjærlighet for tall som var delelige med 3, og hadde også mannge andre særegenheter som han aldri forklarte grunnen til. Han visste at han kunne tjene store penger på oppfinnelsene sine, men var vel mer opptatt av å finne opp stadig nye ting enn han var av å skaffe seg penger. Han døde da også som en litt loslitt, men verdig mann.

Tesla sendte til sine siste dager litt penger til venner som var enda dårligere stilt enn ham selv, og prøvde å betale tilbake penger han skyldte bl.a. til folk som hadde arbeidet for ham, men hadde ellers svært liten kontakt med andre mennesker. I januar 1943, like før han døde, sendte han et bud med 100 dollar til Mark Twain, som hadde vært død i 33 år, så det var tydelig at den store mester på slutten mistet sansen for realiteter.

Han ble, tross sine mange banebrytende oppfinnelser, stort sett glemt av det amerikanske samfunnet. Han er knapt nevnt i skolebøker, heller ikke i vitenskapelige lærebøker. Det synes som om han ble satt i skyggen for at de som videreutviklet hans ideer skulle få æren og fortjenesten alene. Det er vel kanskje også riktig som noen kilder sier at en del av hans oppfinnelser er «underslått» av myndighetene med tanke på bruk i forsvarssammenheng.

 

Men Jugoslavia glemte ham ikke!

Tross den behandlingen han etter hvert fikk i USA og de forsøk som er gjort på å «glemme» ham derm har han i alle år hatt full tillit og oppmerksomhet i sitt egentlige hjemland, Jugoslavia. Han ble bl.a. fullt medlem av naturvitenskaps-akademiet ved universitetet i Beograd i 1936. Han var også æresdoktor ved universitetet i Zagreb. Jugoslavia har også feiret ham med flere større arrangement, senest 120-års-jubileet i 1976. En del av opplysningene i dette heftet er hentet fra skrifter utgitt i forbindelse med dette jubileet.

 

Et oppgjør med Edison

Tesla ble, i et sikkert velment forsøk på å restituere hans person og ære, tildelt Edison-medaljen av American Institute of Electrical Engineers. Tesla ble forbannet, og nektet først å motta den. «Dere vil feste på meg en medalje og la meg lyse litt i glansn av den foran medlemmene av instituttet», sa han. «Dere vil dekorere meg, og likevel la meg sulte fordi jeg ikke har vært flink nok til å samle meg anerkjennelse for det arbeidet som min hjerne og mine kreative evner har produsert, og som er hovedfundamentet for eksistensen av hele instituttet». Tesla, som aldri hadde gjort noe nummer ut av uoverensstemmelsene med Edison, ga nå en hel del bredside: «… og når dere nå vil gå gjennom denne meningsløse pantomimen ved å gjøre stas på meg, må dere vel egentlig ikke gjøre ære på meg, men på Edison, som så mange ganger har mottatt ufortjent ære av hver enkelt som tidligere har mottatt denne medaljen».
Tesla mottok likevel til slutt medaljen, og fikk sin vel fortjente hyllest, men var snart glemt igjen av sine egne.

Som en liten fotnote til denne Edisonmedalje-utdelingen kan jeg fortelle at Tesla hadde en god grunn til å sette en del spørsmålstegn ved å bli knyttet til Edisons navn på denne måten. Edison grep nemlig til svært ufine midler da han skjønte at likestrømmen han sverget slik til tapte for vekselstrømmen som den store energikilden. Han fikk sin assistent til offentlig å drepe dyr med vekselstrøm for «å vise hvor farlig den var». Et biprodukt av denne ufyselige demonstrasjonen er at den samme assistenten ble bedt om å lage den første elektriske stol – som forøvrig ikke var god nok slik at strømmen måtte settes på mange ganger før den stakkars fangen endelig døde. Men vi fikk altså den elektriske stol som en evig påminnelse om denne ufine kampen.

 

Slutten på «eventyret» Tesla

I løpet av Teslas siste leveår fikk han en årlig æresgasje på 7200 dollar av den jugoslaviske stat på begne av Tesla-instituttet i Beograd. Dette instituttet ble åpnet til minne om Teslas 80-årsdag, og i en hel uke til ende ble det over hele landet holdt festligheter til ære for landets største nasjonale helt. Her fikk Tesla tross alt et verdig minnesmerke, og de fleste av hans notater, skrifter og apparater av forskjellige slag ble etter hvert samlet på instituttet og i Tesla Museum i Beograd hvor også Teslas kremerte legeme ble stedt til hvile i 1956.

 

Etterskrift

Dette var en liten smakebit på hva Tesla var, basert på skildringer fra datid og nåtid. Han har kanskje fått et lite skjær av «overmenneske» her, men det er slik forfatterern ser ham. Et spennende menneske som i likhet med Leonardo da Vinci ble født for tidlig for sin samtid.

Jeg holder det ikke umulig at jeg senere skriver en bok som gir et mer utfyllende bilde av Tesla, hans liv og virke, men dette må nødvendigvis ta tid for en amatørforsker….

Kilder:

Encyclopedia Americana
Encyclopedia Britannica
Current Biography 1943
Who was Who in America 1943-50
Omni – nr/år ukjent
Discover februar 1982
Fakta? nr. 5-6/1972
The CoEvolution Quarterly winter 1977/78
Nikola Tesla – Programme of celebrations 1976
Nikola Tesla – Life and Work of a Genius (Beograd 1976)

Jeg vil takke de som har sendt meg materiell eller tipset meg om kilder. En særlig takk til Ole Jonny Brænne, som har skaffet meg en del av de brukte kildene, og som i tillegg har gitt meg følgende liste over litteratur hvor Tesla er omtalt:

Allen, W. Gordon: Enigma fantastique
Allen, W. Gordon: Overlords and olympians
Allen, W. Gordon: Spacecraft from beyond three dimensions
Barton, Michael X.: Nikola Tesla: Man or spaceman?
Cathie, Bruce: The pulse of the universe
Crabb, Riley H.: The application of Tesla’s technology in today’s world
Deyo, Stan: The cosmic conspiracy
Howard, Dana: The keys to the citadel of space
Le Poer Trench, Brinsley: Men among mankind
Norman, Eric: Gods, demons and UFOs
van Tassel, George: When stars look down
O’Neill, John J.: Prodigal genius. The life of Nikola Tesla.
Ratzlaff, John T. & Anderson, Leland I.: Dr. Nikola Tesla Bibliography

Brænne gjorde meg også oppmerksom på flg. adresser for de som har spesiell interesse av Tesla og hans arbeider:

American Association of Meta-Science
P.O.Box 1182, Huntsville, Alabama 35807, USA

Borderland Sciences Research Foundation
P.O.Box 549, Vista, CA 92083, USA

International Tesla Society
6140 Sebastopol Road, Sebastopol, CA 95472, USA

Tesla Book Co.,
1580 Magnolia, Millbrae, CA 94030, USA

Jeg har lengre og mer utfyllende litteraturlister, lister over patenter og andre trykksaker av interesse. Jeg har også flere opplysninger om bøkene nevnt ovenfor og de foreningene som skjuler seg bak adressene, men dette er fra 1986, og altså ikke helt oppdatert med hensyn til priser osv.

Per Ottesen – Oslo 28. august 1989

En tanke om “Fra arkivet: Nikola Tesla

  1. Takk for en fin redegjørelse av Teslas liv og virke. Inponerende hva du har funnet ut. Jeg håper det kommer en bok også, fra din hånd.

    Mvh
    Torstein Leidal

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *